Humant immunsviktvirus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Humant immunsviktvirus (fra eng. Human Immunodeficiency Virus), forkortet HIV, er et virus som angriper kroppens immunforsvar og fører til at sykdommen aids utvikles. Viruset ble offisielt påvist 5. juni 1981.
I 2005 antok man at det var mellom 33,4 og 46,0 millioner hiv-positive (smittede) mennesker over hele verden[1], over 60 % av dem i Afrika sør for Sahara. For Norges del var det ved utgangen av 2007 registrert 3 787 hiv-smittede, mens det årlig registreres 200–300 nye tilfeller.
Innhold |
[rediger] Smitte
Alle kan bli smittet av hiv, og smitten sprer seg først og fremst ved ubeskyttet samleie. Overføringen av viruset kan skje på tvers av kjønnene, men det har allikevel vært homofile menn som har vært mest utsatt. Faktisk sprer smitten seg lettere fra mann til kvinne enn omvendt, da hiv først og fremst finnes i større konsentrasjoner i sæden hos mannen. Analsex er også farligere enn vaginal sex, da slimhinnen i skjeden er tykkere, slik at det ikke så lett oppstår åpne sår under samleiet.
Som en del andre kjønnssykdommer kan smitten også overføres ved blodsmitte – eksempelsvis ved bruk av urene sprøyter, ved blodoverføring eller narkotikamisbruk, eller ved bruk av urene instrumenter i forbindelse med et kirurgisk inngrep. Smitte ved blodoverføringer skjer nesten ikke i Norge i dag, da alt blodet som er blitt gitt etter 1985 er blitt hiv-testet.
Man finner også hiv-viruset i andre kroppsvæsker, som f.eks. spytt, urin, tårevæske og avføring. Mengden av viruset i disse kroppsvæsker er så små at det er svært lite sannsynlig nok til å kunne etablere en tilvekst av hiv-virus i de spesifikke celler (CD4) som viruset bruker for sin reproduksjon. Mengden av hiv-virus vil også bli redusert på grunn av de naturlige enzymer som en kan finne i disse kroppsvæsker og som bryter ned viruset eller reduserer hvor effektiv den kan overføres fra fritt virus til en ny celle, der den overtar cellens reproduksjon og skaper nye hiv-virus inntil cellen vil bli sprengt og en ny sykkel/generasjon av hiv-virus tar over. Dette er en noe forenklet utgave av hiv-virusets reproduksjons sykkel.
Artikkel på virus vil gi en lite bedre forklaring på selve reproduksjonsprosessen og hvordan ulike typer av medisiner som er rettet mot virus (antiviral behandling) forsøker å hindre viruset fra å gjennomgå denne sykkel. Dagens kombinasjonsbehandling består av flere typer av antivirale legemiddel som alle angriper ulike deler når hiv-viruset overfører når det blant annet fester seg til cellen for å overføre sitt RNA, de enzymer som inngår i prosessen og den metabolisme som hiv-viruset trenger for sin reproduksjon. hiv-viruset gjennomgår ulike små forandringer hver gang i sin reproduksjon, hvilket gjør det vanskelig å fremstille et vaksine og det forklarer også hvorfor smittbarhet (overføring) mellom mennesker kan varierer både over tid og med ulike individuelle faktorer.
[rediger] Påvisning
Tidligere var det vanlig å påvise hiv ved hjelp av antistoffer mot viruset. Det kan ta lang tid før kroppen danner slike antistoffer. Nyere tester reagerer imidlertid på både antigen (selve viruset) og antistoffer. Dermed er tiden mellom smitte og sikker påvisning drastisk redusert. En hiv-test er i dag relativ sikker tre uker etter smitte, og helt sikker seks uker etter smitte.
[rediger] Sykdomsforløp
Etter at kroppen har blitt smittet, går viruset til angrep på de hvite blodlegemene, som spiller en viktig rolle i kroppens immunforsvar. Det tar som regel mange år fra man blir smittet til immunforsvaret er så svekket at man utvikler aids. Da er imidlertid kroppens forsvarsfunksjoner så dårlige at man er veldig sårbar overfor infeksjoner og sykdommer som kroppen vanligvis ikke har noen problemer med å bekjempe.
[rediger] Symptomer
En som er blitt hiv-smittet trenger ikke å vise symptomer på smitten; hiv-infeksjonen kan være såkalt asymptomatisk, dvs. at den smittede verken har symptomer eller plager forbundet med smitten. En hiv-infeksjon kan deles opp i 4 stadier:
[rediger] Akutt
Kort tid (3–6 uker) etter at man er blitt smittet får noen en kortvarig sykdom som kan minne om kyssesyken. De vanligste symptomene er feber, hovne lymfeknuter og smerter i svelg. Andre symptomer kan være utslett, diaré, hoste og belegg på mandlene.
[rediger] Asymptomatisk
Etter de eventuelle akutte symptomene (over), går de fleste uten symptomer i det hele tatt i flere år. Noen utvikler imidlertid forstørrede lymfekjertler flere steder i kroppen.
[rediger] Symptomgivende
Senere, vanligvis etter mange år, kan den som er smittet føle flere og langt verre symptomer på kroppen; man kan gå ned i vekt og være plaget av både feber, nattesvette, tretthet, forstørrede lymfeknuter, diaré, soppinfeksjon i munnen, helvetesild, samt økende plager med utbrudd av herpes.
[rediger] Aids
Hovedartikkel: Aids
På dette stadiet er kroppens immunforsvar mer eller mindre totalt nedbrutt. Alvorlige infeksjoner, og noen former for kreft, og/eller sykdommer i hjernen, inntreffer.
[rediger] Behandling
Det finnes verken en vaksine eller kur mot hiv. Det finnes imidlertid legemidler som, i de fleste tilfeller, klarer å holde viruset under kontroll. Det utvikles stadig nye medisiner for å kontrollere hiv-viruset og det er for tidlig å si noe om prognosen til pasienter med hiv under optimal behandling. Det er generell enighet blant infeksjonsmedisinere om at dagens hiv-pasienter kan regne med å leve normalt lange liv.
Det er en del som har hatt smitten i kroppen veldig lenge – 10–20 år – uten at de har utviklet aids. Akkurat hvorfor dette skjer hos enkelte er uvisst.
[rediger] Epidemiologi
Det er beregnet at ca. 25 millioner personer er blitt drept av Aids siden sykdommen ble oppdaget i 1981. Dette er den mest destruktive sykdommen vi for øyeblikket vet om. I 2005 døde det ca 2,8 millioner mennesker pga. Aids, 570 000 av dem var barn (under 15 år). Globalt er det antatt at det er mellom 33,4 og 46 millioner personer er smittet med HIV-viruset. Afrika sør for Sahara er hardest rammet av HIV og Aids, omtrent 27 millioner personer lever med HIV-viruset i kroppen, ca. 2 millioner av dem er barn.
[rediger] Spekulasjoner
En gruppe forskere tror at mennesker kan ha blitt smittet av sjimpanser så tidlig som på 1930-tallet [2]
[rediger] Se også
- Aids
- Hiv - aids i Afrika
- Smitte
- Virus
- World community grid
[rediger] Referanser
- ^ Joint United Nations Programme on HIV/AIDS. Ovierview of the global AIDS epidemic, Chapter 2 (Engelsk) (PDF-format). 2006 Report on the global AIDS epidemic 8. Besøkt 7. mars 2008.
- ^ BBC: «HIV origin 'found in wild chimps'»
[rediger] Eksterne lenker
