Hode (insekt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hode til en løvgresshoppe (Tettigoniidae)

Hodet (caput) består av seks opprinnelige segmenter, men som er sammensmeltet til en enhet. Her finnes munndelene, antenner, halsen og øynene. Hos krepsdyr kalles hodet cephalon.

Hodet er ofte ganske lite og rundt, noen er litt flate i bakhodet, slik at hodet har mer form som en halv kule. Baksiden av hodet kan være konveks eller konkav, og være lett synlig som hos de fleste tovingene. Hos andre er baksiden av hode helt gjemt av halsskjoldet, som hos noen biller, som f.eks marihøner, Andre har et mer vannrett hode, rundt, ovalt eller nesten hjerteformet.

Når munndelen er rettet framover kalles hodefasongen (sett fra siden), prognat, nedoverrettet kalles hypognat. Noen kan ha munndelene både nedoverbøyd og bakoverbøyd og kalles da opistognat.

[rediger] Seks opprinnelige segment

Underleppen (labium), kan være svært spesialisert Det er underleppen som lukker munnen. Underleppen har labialpalper, «munnføtter» med mange ledd, men dette kan være omformet hos flere grupper.
Underkjevene (maxillen), er to «munnføtter», som består av to ledd, (cardo og stipes), brukes til å lede maten inn mot munnåpningen. Antall ledd kan variere. Kan kalles for palper.
Overkjevene (mandibel), kan også ha flere ledd, og fungere som «munnføtter», men hos noen (som biller, veps) er disse kraftige og skarpe kjever, kraftig kitinisert, som kan kutte opp maten. Form og utseende varierer. Noen har reduserte overkjever, eller asymetriske overkjever.
Overleppen (labrum), dekker over munndelene fra oversiden og regnes for å være det fremste (første) segmentet. Den nederste delen kalles Munnskjoldet (clypus).
Kraniet (cranium), er satt sammen av tre deler, Kinnet (genae), Pannen (frons) og Issen (vertex). Mellom disse er det en søm, den mellom pannen, issen og kinnene kalles frontalsutur, og er tydelig markert hos de høyere fluer. Dette segmentet bærer også et par antenner «følehorn».
Bakhodet (occiput), dette segmentet kan være både konvekst eller konkavt. Hodet er festet til brystet med en hals (cervix) som er svært fleksibel.

Ansiktet (fasies) er hele hodet framside. Her er antennene festet.

Hode til sommerfuglen Vanessa cardui. Med to store fasettøyne og med sugesnabelen opprullet.

Antenner finnes hos alle insekter. Noen arter har svært små antenner, nesten ikke synlige. Andre har store antenner som kan være utrustet med ulike utvekster eller lange hår.

De to første leddene (scapus og pedicullus) først (nærmest hodet), skiller seg ut fra de andre leddene i antennen.
Fra og med det tredje leddet følger flere ledd (postpedicel som i eldre litteratur benevnes flagellum), som kan variere svært mye. Les mer: Antenne (insekt)

Øynene hos de fleste er to store fasettøyne, men noen arter har i tillegg også tre enkelt bygde medianøyne / punktøyne (ocelli). Ofte dekkes siden av hodet, fra kinnet og langt opp, nesten til toppen av hodet, av store fasettøyne. Et fasettøye er mange enkeltøyne (ommatidia) som er satt sammen (samlet i en gruppe). Oppe på hodet, mellom fasettøynene, er hos mange en forhøyning (ocellar tubercle) med tre medianøyne / punktøyne (ocelli), i en trekant. Hos mange hanner består hodet nesten utelukkende av de store fasettøynene som ofte støter sammen på toppen av hodet. Hunnen har gjerne både noe mindre hode og øyne som ikke støter sammen på toppen av hodet med en pannestripe imellom (dioptiske). Hos hannene møtes ofte øynene på toppen av hodet (holoptiske).

Munnen ligger hos mange i en fordypning i hodets underside mens den hos andre er godt synlig, som hos Snutebiller som har de bitende munndelene foran, på en lang snute (folengelse av «hodet»). Munndelene i insektenes stamart var bitende (som hos, biller, Veps, kakerlakker).

Spyttkjertelen sitter i munnhulen ved siden av et tungelignende organ (hypopharynx).

I flere delgrupper er munnen omformet fra kjever og lepper, til sugende munndeler (proboscis) (som hos Tovinger, Bier, Sommerfugler) eller stikkende munndeler (som hos, Nebbmunner, bladlus). Det finnes glidende overganger, Mygg har både en stikkende og en sugende munn, midt foran på hodet. Selve sugesnabelen er svært tynn (leppene) og ligger i en fin slire (kjevene) som er sylskarp og kan trenge gjennom hud. Det hele er svært spesialisert.

Noen har helt reduserte munndeler som voksne (imago), som døgnfluer, brems (flue) og noen sommerfugler. Enkelte arter tar ikke til seg føde som voksne.

Galleri - munndeler

Sugende munn. Sommerfugl, opprullet snabel med mange ledd.	Sugende munn. Tege, snabel med noen få ledd.	Sugende munn. Dvergsikade, snabel med noen få ledd.	Sugende munn. Høyere flue, puteformet munn.
Bitende munn. Hode av maur.

[rediger] Børster og hår

Hode av en høyere flue.

Børster og hår på hodet finnes hos de fleste insekter. Hos fluene er det flere markerte børster som alle har sine navn, etter plasseringen på hodet. Disse børstenes plassering, antall og retning har betydning om fluen skal artsbestemmes.

Ocellar trekanten er et trekantet mer eller mindre markert område oppe på hodet. På den er det tre ocelli, som er enkelt øyne, ofte kalt medianøye. Det er også noen små hårbørster, som er framoverbøyd, kalt ocellar børster.
Postvertikale børster er plassert like bak ocellar trekanten. De er utovervendte, parallelle (rett opp) eller krysende hverandre (innover bøyd).
Vertikal børstene er plassert på toppen av hodet helt kanten av bakhodet, like ved de store fasettøynene.
Øyenene som vanligvis dekker det meste av hodets sider er store sammensatte øyne, kalt fasettøye.
Orbital børstene er plassert langs øyet. Det kan være flere slike som hor minerfluene, eller de kan helt mangle.
Frontal suture er en spalteåpning som går i en oppned u-form, rett over antennefestene. I denne spalten har høyere fluer en «ballong» som de blåser opp når de klekker Dette er nødvendig eller iallefall til god hjelp, for å komme seg ut av puppehylsteret og likeså opp av jorden. Mange arter har puppestadiet sitt like under jordoverflaten.
Antenner er festet midt foran på hodet, like over munnen. På det tredje leddet er det festet en artista, en hårbørste.
Clypus er munnskjoldet.
Munnen er hos høyere fluer normalt under hodet, og består av sugende munndeler.
Vibrissae er et par kraftige børster på «haken», ikke alle arter har disse børstene.