Hertugdømmet Parma
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hertugdømmet Parma var en stat i dagens Italia som oppstod i 1545, gjennom at den delen av Hertugdømmet Milano som lå sør for Po, sentrert rundt byen Parma, ble gitt i len til pave Paul IIIs illegitime sønn, Pier Luigi Farnese.
I 1556 fikk den andre hertugen, Ottavio Farnese, i tillegg byen Piacenza, og ble dermed i tillegg hertug av Piacenza. Staten ble dermed formelt kjent som Hertugdømmene Parma og Piacenza.
Farnesefamilien styrte hertugdømmene til familien døde ut i 1731. Hertugdømmene ble da arvet av en yngre sønn av Filip V av Spania og Elisabeth Farnese, Karl. Han styrte frem til Den polske arvefølgekrig i 1735, da Parma ble avstått til keiser Karl VI i bytte mot De begge Sicilier.
Habsburgerne styrte bare til undertegnelsen av Aix-la-Chapelle-traktaten i 1748, da hertugdømmene ble gitt tilbake til huset Bourbon; Karls yngre bror Filip av Parma. Han ble stamfar for linjen Bourbon-Parma.
I 1796 ble hertugdømmene okkupert av franske styrker under Napoleon Bonaparte. Gjennom Aranjuez-traktaten i 1801 overlot hertug Ferdinand av Parma hertugdømmene til Napoleon. Området ble en del av Den cisalpinske republikk, frem til 1802, og deretter av Den italienske republikk, fra 1802 til 1805, og senere av Kongeriket Italia, fra 1805 til 1808. Endelig ble området annektert av Frankrike som departementet Taro
I 1814 ble hertugdømmene gjenopprettet. Napoleons hustru, Marie Louise av Østerrike, ble innsatt som regjerende hertuginne. Staten skiftet samtidig formelt navn til Hertugdømmene Parma, Piacenza og Guastalla, et navn hertugdømmene beholdt i resten av sin historie.
Etter Marie Louises død i 1847 ble hertugdømmene igjen overført til huset Bourbon-Parma, som hadde styrt det lille Hertugdømmet Lucca. Bourbonerne styrte frem til 1859, da de ble drevet på flukt etter en revolusjon som følge av Kongeriket Sardinias seier i krigen mot Østerrike.
Hertugdømmene Parma, Piacenza and Guastalla og Hertugdømmet Lucca ble sammen med Storhertugdømmet Toscana og Hertugdømmet Modena innlemmet i De forente sentralitalienske provinser i desember 1859. I mars 1860 ble de annektert til Kongeriket Sardinia.
