Hellenistisk kunst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Laokoon og hans sønner

Med hellenistisk kunst menes den greske kunsten som ble produsert omkring 300-30 f.Kr. i det store området som Alexander den store hadde erobret.

Mens Alexander den store erobret hele Orienten hadde et stort antall nye byer blitt grunnlagt, og mange gamle hadde blitt rasert i krigen. I hele den hellenistiske verden fantes et stort behov for nye offentlige bygninger som idrettsplasser, teatre og torg; dertil kom bestillinger til private bosteder, hager og graver som behøvde utsmykning. Et stort antall greske arkitekter og kunstnere emigrerte fra Grekenland og ut i det nye imperiet. Der ble den klassiske, greske tempelkunsten, den orientalske kulturen og de nye profane, borgerlige bestillingene sammensmeltet. Det skapte et nytt kunstmarked som var umettelig på kopier av kjente skulpturer, masseproduserte bronsestatuetter og terrakottavaser.

Kunstnerne leverte det som ble bestilt, virkelighetsillusjon ble en norm, og arkitektene overtraff hverandre i grandiose skryteprosjekter - flere av verdens syv underverker ble til under denne perioden. I de nye middelhavsmetropolene, som Alexandria, Rhodos og Pergamon, ble de greske mytene og gudene redusert til litterære temaer og skikkelser. Den beundrede greske kunsten ble her utviklet til en maniert stil som la vekt på patos og tekniske ferdigheter. Grekenland selv ble fort redusert til et friluftsmuseum der verdens første turister valfartet. Det var isteden i den hellenistiske verdens grensetrakter den nye kunsten ble laget. I for eksempel Baktrien på grensen til India ble den greske arven blandet med buddhistiske motiver. I Roma gav de private bestillingene de første impulsene til den romerske portrettkunsten.