Halfdan Cleve
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Halfdan Cleve (født 5. oktober 1879, død 6. april 1951) var en norsk pianist og komponist, født og oppvokst i Kongsberg. Han var et vidunderbarn og komponerte blant annet fem klaverkonserter, andre klaververker, samt en del kammermusikk.
Cleve ble født inn i en musikalsk familie, og var sønn av organisten i Kongsberg kirke, Andreas Johan Julius Kleve (1832–1903). Cleves musikalske talent viste seg tidlig, og han begynte å spille klaver tre år gammel. Han ble riktignok aldri utnyttet som vidunderbarn.
Han ble først undevist av faren, og fra 1895 studerte han i Kristiania under Otto Winther-Hjelm. I 1898 flyttet han til Berlin, hvor han studerte under Oscar Raif og brødrene Scharwenka.
I 1902 gjorde Cleve sin debut i Berlin, hvor han fremførte sin egen pianokonsert i A-dur. Han fortsatte å bo i Berlin, hvor han fastsatte sitt ry som en glitrende pianist og en lovende komponist. Han ga konserter både i Tyskland og andre steder. Cleve giftet seg i 1904 med pianisten Berit Winderen (1878–1964), som han fikk fire døtre med.
I 1907 var han solist ved en konsert for å hedre Edvard Grieg – med Grieg selv på dirigentpodiet. Cleve bodde så en kort periode i København, men flyttet i 1909 tilbake til Norge, hvor han bosatte seg i hovedstaden og konsentrerte seg fullt om komposisjon.
Komponisten Cleve ble av enkelte kalt «Nordens Brahms». Musikken hans karakteriseres best som senromantisk. Etter hvert fikk den et norskere preg. Cleve fikk Statens kunstnerlønn fra 1946.
