Hakkaer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hakka er etter kinesisk faglig oppfatning en undergruppe av han-kineserne, med sin egen dialekt og egne kulturelle særtrekk. Det er også dem som anser hakkaene som mer distinkt fra kineserne.
De stammer opprinnelig fra Nordkina, men havnet etter flere migrasjonsbølger i Sørkina. Etterhvert har det også vært nye utvandringsbølger som har ført dem til nye områder i Asia.
Navnet hakka betyr «gjestefolk». Det finnes godt over tretti millioner med hakka som sitt morsmål i Kina og spredt rundt i hele verden.
De er kjent blant annet for sine runde bygg (圆楼, Yuánlóu) slik man kan se dem i fylket Yongding i byprefekturet Longyan i provinsen Fujian. Det finnes også tilsvarende boligkomplekser i kvadratisk form (方楼, Fānglóu). De ble bygd slik for å gi bedre vern mot fiendtlige angrep.
[rediger] Migrasjonsbølger
Man kan grovt sett dele inn hakkanes migrasjonshistorie i fem bølger:
- 317-818 (flukt fra angripende ikke-kinesiske stammer i nord)
- 880-1126
- 1127-1624 (flukt fra mingolinvasjonen og Yuan-dynastiet)
- 1647-1867 (migrasjon sørover etter Ming-dynastiets sammenbrudd)
- etter 1867 (som følge av Taipingopprørets sammenbrudd; mange hakkaer hadde vært taipingere)
Man flyttet fra nord til sør i Kina, med utgangspunkt i steppene i det østlige Sentralkina og i en bue øst- og så sørover i omtrentlig retning mot det som nå er Hongkong.
På Taiwan er 15 % av befolkningen hakkaer. Det havnet også mange hakkaer i Thailand, Indonesia , Malaysia og Singapore. Før den indonesiske invasjon 1975 var det svært mange hakkaer i Østtimor. Men mange av dem ble drept, elle flyktet til Australia, ,der de nå har tyngdepunkter i Darwin, Brisbane, Sydney og Melbourne. Også såpass fjerntliggende land som Panama og Surinam har en merkbar hakkabefolkning.
