Gunnar Utsond

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gunnar Karelius Utsond (født 1864 i Kviteseid, død 1950) var en norsk billedhugger.

Familien flyttet til Utsond og tok navnet fra denne plassen. Utsond ble elev ved Tegneskolen under Julius Middelthun allerede som 17-åring. Han kom til Larvik som ferdig utdannet tannlege i 1887. I 1889 reiste han til København og studerte skulptur i tre år med Stephan Sinding som lærer. Senere mottok han Hauens legat og reiste til Paris der han studerte ved Academie Julian og Academie Colarossi.

Utsond debuterte i Christiania Kunstforening i 1894 med skulpturen «Gutt som spikker». Hans første store verk var en fire meter høy gruppe som ble vist i Kristiania i 1897: «Havet gav sine døde tilbake». Temaet bygger på en dommedagsscene fra Johannes Åpenbaring. Hans mest kjente verk er nok skulpturen «Helferd» eller «Helhesten» som står ved sjømannskolen i Ekebergskråningen i Oslo. Begge disse verkene var med på verdensutstillingen i Paris i 1900, der Utsond fikk gullmedalje. «Helhesten» ble senere utstilt på Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 før den ble flyttet til Sjømannsskolen der den har fått en plassering som understreker tematikken i skulpturen. Han har også utført monumentet over Johan Sebastian Welhaven; det har fått plass på hjørnet av Skovveien og Briskebyveien i hovedstaden, ikke langt fra stedet der dikteren bodde de siste årene av sitt liv. Monumentet ble avduket i 1908, godt og vel 100 år etter Welhavens fødsel 22. desember 1807.

Da Kunstakademiet ble stiftet i 1909 fikk Utsond stilling som professor i skulptur. En stilling han hadde fram til 1921.

I sine første arbeid er Utsond en nyromaniker med sterk sans for naturalismen. Senere fikk han en friere holdning til motiv og komposisjon. I han siste år blir uttrykket hans omtalt som grotesk symbolisme. Flere av disse arbeidene hans er å se i Utsondhalli ved Kviteseid Bygdetun i Kviteseid.