Gunnar Jahn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gunnar Jahn (født 10. januar 1883 i Trondheim, død 31. januar 1971) var en norsk jurist, økonom og politiker. Han var også en fremtredende skikkelse i motstandskampen under 2. verdenskrig. Som politiker representerte han Venstre Han var født i Trondheim, men bodde det meste av sitt yrkesaktive liv i Oslo.

Jahn tok juridicum i 1907 og ble cand.oecon i 1909. Han ble året etter ansatt i Statistisk Sentralbyrå. Etter å ha jobbet noen år i Rasjonaliseringsdirektoratet kom han tilbake til Statistisk sentralbyrå der han ble direktør i 1920. Samtidig som han var direktør der, jobbet han som lærer ved Oslo Handelsgymnasium og foreleser ved Universitetet i Oslo. Han var også finansminister i Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering mellom 1933-1935.

25. juni 1937 - 31. desember 1943 og 5. november 1945 - 31. desember 1966 var Jahn medlem av Nobelkomiteen. Han var komiteens viseformann 1940 - 1941 og overtok som formann etter avdøde Fredrik Stang 15. november 1941 - 31. desember 1943 og 5. november 1945 - 31. desember 1966.

Under 2. verdenskrig var Jahn medlem av Administrasjonsrådet i 1940. Som motstandsmann ble han i 1944 formelt en av lederne i Hjemmefronten. Samme høst ble han arrestert av tyskerne og sendt til Grini fangeleir. I rettsoppgjøret etter krigen markerte Jahn seg som en konsekvent motstander av dødsstraff.

I Einar Gerhardsens samlingsregjering i 1945 ble Jahn på nytt finansminister. I 1946 ble han sjefsdirektør i Norges Bank, en jobb han hadde frem til 1954. Han fortsatte å være tilknyttet Norges Bank etter at han sluttet som sjefsdirektør.

Han ble sett på som en mann med enorm faglig tyngde, men det hindret ham ikke i å skrive mer trivielle bøker som Byggeskikker på den norske landsbygd og Om binding av ørretfluer. Han var også blant dem som introduserte idretten bueskyting i Norge.