Grand Manila
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Grand Manila Orig. ' |
|
|
[[Bilde:|200px|Grand Manila]] |
|
| Forfatter: | Kjartan Fløgstad |
| Sjanger: | roman |
| Forlag: | Gyldendal |
| Sider: | 407 |
| ISBN 978-82-05-35924-6 | |
Grand Manila er en roman av Kjartan Fløgstad, utgitt i 2006. I Grand Manila er igjen scenen satt på industristedet Lovra i Ryfylke, som i de tidlige romanene Dalen Portland og Fyr og flamme. Handlinga tar til noen år etter krigen og går fram til nåtid, med tilbakeblikk til tida omkring første verdenskrig og den finske borgerkrigen.
Grand Manila er en kollektivroman som følger i hovedsak fire familier med tilknytning til det amerikanske storkonsernet Union Carbides mangansmelteverk i Lovra over to generasjoner. I en stilling for seg står historia om finnen Jerry Dørmænen og hans vennskap med den latviske sosialisten Salme Talvet.
Romanen åpner med at de fem jevnaldrende guttene Frank Charles Tråskår, Helge Hidle, Freddy Lima, Jan Thu og den navnløse fortelleren står og ser på kabelbanen til verket, som frakter malmen fra båtene på kaia inn i ovnshuset. Alle fem har fedre som arbeider på verket. Mot slutten av fortellinga – femti år seinere – rives den samme kabelbanen når verket skal moderniseres.
[rediger] Personer
Hadle Hidle er skiftarbeider på losseanlegget på smelteverket, og tømmer skip som kommer til Lovra med koks og råstoff til produksjonen. Han har hjemmeværende kone og to barn, Helge og Hilde. Kona Madlis godt bevarte hemmelighet er at hun mellom sine husmorplikter er i gang med å lære seg engelsk, og dermed kompensere for den utdanninga som hun aldri fikk. Det gjør hun på den måten at hun lærer seg fem ord om dagen fra ei engelsk-norsk ordbok. På den måten regner hun med at hun om en del år vil ha lært seg språket.
En av karene på skiftet til Hadle Hidle er den tause samen Jerry Dørmænen. I den grad han snakker, er det på et gebrokkent norsk, enda han har bodd på stedet i mange år, har voksne unger og er blitt enkemann. Arbeidskameratene vet lite om bakgrunnen hans, og er ikke interessert i å vite så mye heller; de regner Dørmænen for å være «den mest keisame mannen i verda». På første mai utmerker han seg med å gå like bak fana til avd. 31 av Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund i sin fineste stas. Like etter konas bortgang foretok han sin eneste feriereise – ikke til finsk Lappland som han offisielt skal stamme fra, men til sine egentlige hjemtrakter i landskapet Nyland på Finlands sørkyst. I et lengre tilbakeblikk gir fortelleren oss Jorma Törmänens livshistorie.
Fjorten år gammel ble han involvert på de rødes side i den finske borgerkrigen 1917-18. Etter at krigslykka snudde i de hvites favør etter tysk militær inngripen, ble Jorma ganske raskt tatt til fange, uten å ha løsna et eneste skudd. Han blir stilt for de hvites standrett på jordbruksskolen i Västanå i Ingå, der et stort antall motstandere ble henretta etter et kort forhør. Dommer og leder for standretten er den historiske personen Erik Grotenfelt. Før krigen var han kjent som sentralt medlem av en krets av unge, intellektuelle bohemer i Helsingfors. Foruten å være en velkjent levemann i hovedstadens kulturelle kretser, var han virksom som litteraturkritiker i avisene. Han var den eneste som ga den finlandssvenske lyrikeren Edith Södergrans to første, banebrytende diktsamlinger en forståelsesfull behandling.
Når borgerkrigen bryter løs, går han med liv og sjel inn på de hvites side i oppgjøret med kommunistene – ikke som soldat, men som forhørsleder og dommer. Et brev som han skrev til kona om hvordan han gjennomfører forhørene og henrettelsene er et av de få bevarte dokumentene som vitner om de hvites ugjerninger i borgerkrigens siste fase. Jorma unnslipper eksekusjonspelotongen på grunn av sin unge alder, og får mulighet til å flykte via Åland over til Sverige. Her blir han tatt hånd om av svenske sympatisører, får ny identitet og kommer seg over til Norge, der han etter noen år som rallar slår seg ned i Lovra som industriarbeider.
Dørmænens ferietur mange år etter er en reise tilbake i tida, der han følger sine egne spor tilbake til et nedgrodd minnesmerke over falne finske kommunister ved Västanå. Fortelleren spekulerer i om han på denne turen treffer en gammel venn, Salme Talvet.
Salme Talvet tilhørte før krigen den samme kretsen i Helsingfors som Grotenfelt. Som sosialist havner hun på motsatt side i borgerkrigen. Hun befinner seg i kulissene under henrettelsene i Västanå, og bruker sin innflytelse over Grotenfelt til å redde unggutten Jorma. Etter krigen fører hun en omflakkende tilværelse i Europa, helt til hun i 1927 dukker opp som Sally Stephens et sted i USA. Noe seinere finner vi henne som etter hvert nokså alkoholisert serveringsdame og vaskehjelp i småbyer i West Virginia, der Union Carbide har sitt industrielle tyngdepunkt. Her blir hun øyenvitne til Union Carbides famøse tunnel- og gruveprosjekt ved Hawk's Nest, som resulterte i at et tusentall arbeidere døde av silikose. I det skjulte arbeider Sally Stephens med å organisere arbeiderne i den kjemiske industrien – sannsynligvis som hemmelig medlem av Communist Party USA – helt til hun etter andre verdenskrig innhentes av loven (Smith Act) og sperres inne på livstid. Det viser seg seinere at hennes sparsomme brevveksling med Jerry Dørmænen har avstedkommet en melding fra amerikansk etterretning til det norske overvåkningspolitiet, og at Dørmænen for resten av livet blir utsatt for hemmelig overvåkning.
Hadle og Madli Hidles datter Hilde bosetter seg i Stavanger, og treffer der inderen Dilip Ram. Han er geolog og ansatt i den norske oljeindustrien. Ram har fått føle på kroppen det svarteste kapitlet i Union Carbides historie: Foreldrene omkom i gasslekkasjen i Bhopal som kosta mellom ti og tjue tusen mennesker livet. Likevel ender han opp som direktør ved mangansmelteverket – riktignok etter at det er overtatt av norske interesser – og Hilde flytter inn som direktørfrue et steinkast fra barndomshjemmet.
Broren Helge tar akademisk utdanning og gifter seg høyborgerlig i hovedstaden. Etter mange år i et statlig direktorat begynner livet å floke seg til. Han blir satt til å utrede det norske kraftmarkedet, finner ut at hans advarsler mot privatisering ikke vinner gehør hos ledelsen, og vikler seg inn i en stadig dypere konflikt med sine overordna. Han fratas arbeidsoppgaver, blir til sist bedt om å slutte, og ender som psykiatrisk pasient.
Freddy Limas historie er den sørgelige historia om unggutten som reiser til sjøs, blir alkoholiker i ung alder, svartelistes i alle rederier, og etter hvert får baren Grand Manila i Lovra som fast tilholdssted. Foreldre og venner blir hjelpeløse vitner til Freddys undergang.
Frank Charles Tråskår gjør karriere i næringslivet; han stiger i gradene i selskapet Union Carbide, helt til han sitter som informasjonssjef i konsernet. Bhopal-katastrofen blir et vendepunkt. Han kan ikke lenger stå inne for den jobben han er satt til å gjøre, og lar seg førtidspensjonere.
Den eneste av de fem vennene som går i fedrenes fotspor, er Jan Thu. Når han etter et langt liv i verkets tjeneste går av med pensjon, blir han beæret med å få lov til å kjøre den store lossekrana fram til dens siste hvilested, der den skal omdannes til skrapjern.
[rediger] Form
Romanen er delt i kapitler der førstesida typografisk er satt opp som en e-postmelding. Meldinga er et sitat som antyder kapitlets tema, mens fiktive avsender- og mottakeradresser gir ytterligere stikkord til handling og personer.
Deler av romanen har et dokumentarisk preg. Romanpersonenes handlinger og bevegelser er satt inn i en klar historisk sammenheng, og flere steder forekommer samhandling mellom historiske og fiktive personer. Et eksempel er Jorma Törmänens ublide møte med Erik Grotenfelt.
Romanen har en jeg-forteller som i svært liten grad selv er med i handlinga, men som inntar rollen som den som prøver å rekonstruere personenes liv. I dette arbeidet bygger han for en stor del på muntlige kilder, på fiktive dokumenter (for eksempel har han fått opplysninger om Dørmænens reise til Finland i overvåkningspolitiets mappe) og på faktisk foreliggende publikasjoner. Det framgår at fortelleren er historiker av profesjon, og historiefortelleren bruker historikerens metode både på det dokumentariske og det fiktive stoffet.
Som venta av en Fløgstad-roman er teksten spekka med ordspill, både i form av spesielle personnavn og ellers. Noen steder slår teksten over i en prosaform som nærmer seg det lyriske, med vekt på lydbilde og rytme:
 |
Då natta kom, og langvisaren vippa frå 22:59 til 23:00, kom i alle høve C-skiftet og løyste av, med Syversen med slipset, som kosta på Verksted, og Berby på Brettet var ikkje den verste, og tre skift på Banen, og i tårnet sto Frette og lossa med kranen, og Selmer i rommet og Høysand ved luka, og Olsen i vakta når skiftet var omme; Flekk-Nilsen i Tappen, Fine-Nielsen på dagen, og på Pensen sat lappen, og rensing i Packing, og han med basen i magen, og framme på bakken sto Jan med signala, og Nikolai på loka, som sleit og som bala for pengar på boka, … |  |
I tillegg til lyrisk prosa inneholder teksten mange sangtekster – én også med noter – angivelig skrevet for eller sunget av artisten Janne Angelica Thu, søster til Jan Thu.
[rediger] Tema
Grand Manila tematiserer arbeiderklassens historiske vekst og tilbakegang gjennom det tjuende århundret. Det er en kamp som foregår på to fronter, og arbeiderklassen taper på begge. På den ene sida klassekampen; de finske kommunistenes drøm om et annet samfunn bukker under for de hvites nådeløse terror, og de amerikanske sosialistene møtes med lange fengselsstraffer og deportasjoner. På den andre sida fører den teknologiske utviklinga til at arbeiderklassen går i oppløsning innenfra; industrien flytter til lavkostland, industriarbeidernes barn blir akademikere og slukes av staten eller av næringslivet. Eller de går inn i nye og uorganiserte lavstatusyrker som vektere, visningsassistenter og telefonselgere.
På sett og vis er Union Carbide Corporation – det vil si den internasjonale storkapitalen – hovedpersonen i romanen. Union Carbide, med aksen Hawk's Nest – Lovra – Bhopal – Manhattan, er det alle personer og all handling i boka dreier seg rundt.
