Gjøkeredet (film)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Gjøkeredet Orig. One Flew Over the Cuckoo's Nest |
|
|---|---|
| Nasjonalitet |  |
| Språk | Engelsk |
| Regissør | Miloš Forman |
| Produsent | Michael Douglas Saul Zaentz |
| Manus | screenplay av Lawrence Hauben Bo Goldman basert på en roman Ken Kesey |
| Medvirkende | Jack Nicholson Louise Fletcher William Redfield Brad Dourif Will Sampson Danny DeVito Scatman Crothers Christopher Lloyd |
| Musikk | Jack Nitzsche |
| Klipp | Sheldon Kahn Lynzee Klingman |
| Filmselskap | United Artists (theatrical) Warner Home Video (home entertainment) |
| Utgitt | 19. november, 1975 |
| Filmformat | Haskell Wexler |
| Lengde | 133 min |
| Budsjett | $4,400,000 |
| IMDb-profil | |
Gjøkeredet (originaltittel: One Flew Over the Cuckoo's Nest) er en prisbelønt amerikansk dramafilm fra 1975 regissert av Milos Forman. Filmen er basert på ei bok med samme tittel, skrevet av Ken Kesey i 1962. I filmens hovedrolle finner vi Jack Nicholson. Filmens produsent var Michael Douglas, som også eide filmrettighetene til historien.
Gjøkeredet vant Oscar for beste film i 1976. I tillegg vant den fire Oscar i andre kategorier.
Innhold |
[rediger] Handling
McMurphy (Jack Nicholson) plasseres på et sinnssykehus hvor alle pasientene er sløvet ned av medikamenter og fullstendig underkastet sykehusledelsen og oversøster Ratched (Louise Fletcher). McMurphy gjør opprør fra første stund og etterhvert får han de andre pasientene med seg. Hans opprør taes imidlertid ille opp av stedes ledelse og de ser seg derfor nødt til å knekke ham.
Filmomtale i DVDarkivet: «Den handler om feilbehandling og overgrep overfor mentalpasienter. Den handler om kameratskap, om å ha tro på seg selv, om å ta ansvar, om ikke å ta ansvar, om medfølelse, om likegyldighet, om trangsynthet, ondskap, kjærlighet og sist men ikke minst om å omfavne livet og de mulighetene man har» [1].
[rediger] Om filmen
Gjøkeredet er skrevet på bakgrunn av opplevelser i amerikanske statshospital på 1960-tallet.
Filmen skildrer både maktkampen mellom psykiatere, pleiere og pasienter, og forholdet pasientene imellom. Filmen stiller i tillegg svært kritiske spørsmål vedrørende psykiatrien og dens behandlingsmetoder, og filmen utløste et debattras i etterkant av premieren [2].
Filmen regnes i dag som en av USAs største filmer og er rangert som nr. 20 av American Film Institutes liste over deres AFI's 100 Years... 100 Movies
Filmen er per oktober 2007 rangert som nr. 8 på filmsiden IMDb Top 250 liste (Top 250 movies as voted by our users).
I 1993 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry.
[rediger] Priser
Filmen fikk flerfoldige priser og har i ettertid blitt omtalt som blant de fremste filmklassikerne. Filmen vant hele fem Oscar-statuetter i 1976, inkludert Beste film, Beste regi, Beste kvinnelige hovedrolle, Beste mannlige hovedrolle og Beste manus. Samme år vant den hele seks Golden Globe, i tillegg til flerfoldige andre filmpriser.
[rediger] I rollene
| Actor | Role |
|---|---|
| Jack Nicholson | Randle Patrick McMurphy |
| Louise Fletcher | Pleier Ratched |
| William Redfield | Dale Harding |
| Dean R. Brooks | Dr. John Spivey |
| Scatman Crothers | Orderly Turkle |
| Danny DeVito | Martini |
| William Duell | Jim Sefelt |
| Brad Dourif | Billy Bibbit |
| Christopher Lloyd | Max Taber |
| Will Sampson | Chief Bromden (indianeren) |
| Vincent Schiavelli | Frederickson |
| Nathan George | Attendant Washington |
[rediger] Trivia
- James Caan ble opprinnelig tilbud hovedrollen som McMurphy.
- Marlon Brando og Gene Hackman ble tilbudt hovedrollen før Nicholson. Burt Reynolds var også i en periode aktuell i hovedrollen.
- Rollen som Nurse Ratched ble i tur og orden tilbudt skuespillerne Anne Bancroft, Colleen Dewhurst, Geraldine Page, Ellen Burstyn og Jane Fonda. Men alle avslo.
- Kirk Douglas kjøpte i 1963 filmrettighetene til historien og planla selv å spille hovedrollen, men var for gammel da den endelig ble en realitet. Hans sønn, Michael Douglas fikk etterhvert overlevert filmrettighetene og var filmens produsent.
- Filmen var innspilt på en virkelig mentalinstutisjon, Oregon State Mental Hospital.
- I boka er fortellingen vist fra Chief Bromdens perspektiv og ikke McMurphy, slik som i filmen. Dette var noe som irriterte forfatteren av boka nok til at han forsøkte å saksøke filmens produsenter.
- Historien er basert på forfatteren Ken Keseys egne opplevelser da han jobbet ved Veterans Administration Hospital i Palo Alto, California.
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Nett-TV
1961: West Side Story • 1962: Lawrence of Arabia • 1963: Tom Jones • 1964: My Fair Lady • 1965: Sound of Music • 1966: En mann fremfor alt • 1967: Natten var het • 1968: Oliver! • 1969: Asfalt-cowboy • 1970: Patton – menneske og soldat • 1971: Brennpunkt New York • 1972: Gudfaren • 1973: Stikket • 1974: Gudfaren 2 • 1975: Gjøkeredet • 1976: Rocky • 1977: Annie og jeg • 1978: Hjortejegeren • 1979: Kramer mot Kramer • 1980: Ordinary People
Komplett liste • (1927–1940) • (1941–1960) • (1981–2000) • (2001–)
