Gene Hackman
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eugene Alden Hackman (født 30. januar 1930) er en prisbelønnet amerikansk skuespiller som kanskje først og fremst er kjent for en rekke tøffe roller på film.
Hackman er født i San Bernardino i California. Hans foreldre skilte seg da han var barn, og han flyttet derfor mye rundt før han slo seg ned i Illinois, hvor han levde med sin bestemor. 16 år gammel dro han hjemmefra for å verve seg i marineinfanteriet, hvor han tjenestegjorde i 3 år som radiooperatør. Etter tjenestetiden flyttet han til New York og tok flere mindre jobber. Han studerte deretter fjernsynsproduksjon og journalistikk ved Universitetet i Illinois.
I en alder av 30 år bestemte Hackman seg for å bli skuespiller. Han ble med i delstatsteateret i California, men flyttet etterhvert tilbake til New York, hvor han spilte i flere mindre teaterstykker. I 1964 fikk han endelig tilbud om jobb på Broadway, og dette åpnet døren til filmskuespill. Hackmans første rolle var i filmen Lilith, med Warren Beatty i hovedrollen. En rolle i Bonnie and Clyde fra 1967 førte til at han ble nominert til Oscar for beste birolle. I 1971 ble han igjen nominert i samme kategori, denne gang for filmen I Never Sang for My Father. Det neste året vant han Oscar for beste hovedrolle som «Jimmy 'Popeye' Doyle» i filmen Brennpunkt New York (The French Connection).
Mot slutten av 80-tallet var Hackman blitt en høyt respektert skuespiller, og han ble Oscar-nominert for beste hovedrolle i Mississippi Burning i 1988. I 1992 vant han sin andre Oscar for sin innsats i westernfilmen Nådeløse menn (Unforgiven), også denne gangen for beste birolle.
Hackman er en av sin tids mest tiljublede skuespillere. I over 40 år har han spilt et stort spekter av roller, ikke kun på det store lerretet, men også i fjernsynsproduksjoner og på scenen. Han huskes også for rollen som Lex Luthor i Superman (1978), Superman II (1980) og Superman IV: The Quest for Peace. Huskes gjør han også fra filmer som Behind Enemy Lines, Meksikaneren, Rødt hav og Firmaets mann.
Hackmans første hustru var Fay Maltese. De fikk tre barn, men skilte lag i 1986 etter 30 års ekteskap. I 1991 giftet Hackman seg med Betsy Arakawa. De bor i Beverly Hills.
I april 2008 uttalte Hackman at gav seg som skuespiller. Begrunnelsen var at han lei bransjen og lei av å bli tilbudt roller som bestefar. Han hadde sin siste filmrolle i Welcome To Mooseport fra 2004 [1]
Forrige mottager: George C. Scott |
Oscar for beste mannlige hovedrolle (1971)
|
Neste mottager: Marlon Brando |
Forrige mottager: Jack Palance |
Oscar for beste mannlige birolle (1992)
|
Neste mottager: Tommy Lee Jones |
[rediger] Filmografi
- Welcome to Mooseport (2004)
- Runaway Jury (2003)
- Behind Enemy Lines (2001)
- The Royal Tenenbaums (2001)
- Heist (2001)
- Heartbreakers (2001)
- The Mexican (2001)
- The Replacements (2000)
- Under Suspicion (2000)
- Enemy of the State (1998)
- Twilight (1998)
- Absolute Power (1997)
- The Chamber (1996)
- Bak lukkede dører (Extreme Measures) (1996)
- The Birdcage (1996)
- Get Shorty (1995)
- Rødt hav (Crimson Tide) (1995)
- The Quick and the Dead (1995)
- Wyatt Earp (1994)
- Geronimo: An American Legend (1993)
- Firmaets mann (The Firm) (1993)
- Nådeløse menn (Unforgiven) (1992)
- Company Business (1991)
- Class Action (1991)
- Loose Cannons (1990)
- Postcards from the Edge (1990)
- Narrow Margin (1990)
- The Package (1988)
- Bat*21 (1988)
- Mississippi Burning (1988)
- No Way Out (1987)
- Another Woman (1987)
- Superman IV: The Quest for Peace (1987)
- Hoosiers (1986)
- Power (1986)
- Target (1985)
- Twice In A Lifetime (1985)
- Eureka (1984)
- Misunderstood (1984)
- Livsfarlig oppdrag (Uncommon Valor) (1983)
- Under Fire (1983)
- Reds (1981)
- Superman II (1981)
- All Night Long (1981)
- Superman (1978)
- Døden spiller domino (The Domino Principle) (1978)
- March Or Die (1977)
- A Bridge Too Far (1976)
- Brennpunkt Marseille (French Connection II) (1975)
- Lucky Lady (1975)
- Night Moves (1975)
- Avlyttingen (The Conversation) (1974)
- Bite the Bullet (1974)
- Young Frankenstein (1974)
- S.O.S. Poseidon (1972)
- Fugleskremsel (Scarecrow) (1972)
- Prime Cut (1972)
- The Hunting Party (1971)
- Brennpunkt New York (The French Connection) (1971)
- I Never Sang for My Father (1970)
- Downhill Racer (1969)
- Marooned (1969)
- The Gypsy Moths (1969)
- Bonnie and Clyde (1967)
- Hawaii (1966)
- Lilith (1964)
[rediger] Referanser
- ^ Kristensen, Eivind (21. april 2008). Sier stopp. Dagbladet. Besøkt 22. april 2008 .