Gidske Anderson
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Gidske Anderson | |
|---|---|
| Født | 4. november 1921 Oslo, Norge |
| Død | 19. oktober 1993 (71 år) Oslo, Norge |
| Yrke | Journalist og reporter, motstandskvinne |
Gidske Anderson (født 4. november 1921 i Kristiania (Oslo), død i Oslo 19. oktober 1993) var en norsk journalist og forfatter. Hun var datter av Yngve Anderson Giske Anderson deltok i den kommunistiske motstandsbevegelsen i Norge under den andre verdenskrig. Etter krigen arbeidet hun som journalist i Friheten, kommunistpartiets hovedorgan. Hun var kulturrdaktør i avisen fram til 1948, da hun forlot kommunistpartiet og gikk inn i Arbeiderpartiet.
I 1948 reiste Anderson til Paris, hvor hun var frilansjournalist og etterhvert også frilanskorrespondent for henholdsvis Arbeiderbladet og NRK Dagsnytt Radio. Hun fungerte som korrespondent i Frankrike frem til 1964, en periode i landets historie som ble preget av krigene i Algerie. Erfaringene hennes førte til at hun vendte tilbake til denne delen av verden i bokform senere i livet. I perioden 1964 til 1967 oppholdt hun seg i USA hvor hun reiste rundt, samt arbeidet som skribent ved Arbeiderbladets kontor i New York.
Vel hjemme i Norge igjen jobbet Gidske Anderson som utenriksredaktør i Arbeiderbladet frem til 1972, før hun i 1973 igjen reiste til Paris, denne gangen som fast korrespondent for NRK frem til 1975. Engasjementet for Nobelkomiteen og karrieren som journalist kom i tillegg til et rikt og mangslungent forfatterskap. Gidske Anderson har skrevet en rekke bøker. I tillegg til tre diktsamlinger skrev hun engasjert om samfunnsforhold, storpolitikk og litteratur, foruten biografier om Sigrid Undset og Trygve Bratteli. Hun døde i Oslo i 1993, 71 år gammel.
Innhold |
[rediger] Bibliografi
- Mørk fest (dikt) Aschehoug (1963)
- Mennesker i Paris Aschehoug (1964)
- En reise i Amerika [[(1968)
- Vårt eget Europa (1971) (Småskrifter om det Europeiske felleskapet)
- De ytre banker (dikt) Aschehoug (1971)
- Veier og vandringer Aschehoug (1972)
- Når diktning blir forbrytelse: Lyrikeren Mandelstams skjebne i 30-årenes Sovjet Aschehoug (1976)
- Fjære (dikt) Aschehoug (1977)
- Hva nå, NRK? - Et essay om NRK-monopolets muligheter og begrensninger Fabritius (1978)
- Fra stalinisme til sosialdemokrati? Politiske strømninger i Sør-Europa Fabritius (1979)
- Krigene etter krigen Gyldendal (1980)
- Halvard Lange - Portrett av en nordmann Gyldendal (1981)
- Det hendte meg Gyldendal (1983)
- Trygve Bratteli Gyldendal (1984)
- Bedre kan jeg ikke fare. Krøniken om Sidsele Gyldendal (1987) Roman
- Sigrid Undset - Et liv Gyldendal (1989)
[rediger] Artikler
- DeGaulle og Algerie (1960: 4) - i Tidens ekko: Aktuelle storpolitiske emner/Chr. Michelsens Institutt
- Det frie Algerie (1962/63: 6) - i Tidens ekko: Aktuelle storpolitiske emner/Chr. Michelsens Institutt
- DeGaulle iblant oss (1963: 2) - i Samtiden
[rediger] Priser og utmerkelser
- Riksmålsforbundets pris for fremragende språk i radio og fjernsyn (1978)
- Gullpennen (1987)
[rediger] Litteratur
- For bibliografisk oversikt er BIBSYS brukt.
[rediger] Verv
- Journalist i Friheten, NKPs Partiorgan
- Kulturredaktør i Friheten (- 1948)
- Frilanskorrespondent for Arbeiderbladet (1948-1964)
- Frilanskorrespondent for NRK Dagsnytt (1956-1964)
- Frilansjournalist i USA (1964-1967)
- Utenriksredaktør i Arbeiderbladet (1967-1972)
- Korrespondent for NRK i Paris (1973-1975)
- Andre varamedlem til Nobelkomiteen (1979-1981)
- Medlem av Nobelkomiteen (1982-1993)
- Statsstipendiat (1985)
- Leder av Nobelkomiteen deler av 1990
| Forgjenger: Ingen forgjenger |
Frilanskorrespondent i Paris for NRK Dagsnytt |
Etterfølger: ? |
| Forgjenger: Steinar Brauteset |
NRKs korrespondent i Paris |
Etterfølger: ? |
| Forrige mottager: Marta Schumann og Tormod Haugen |
Vinner av Gyldendals legat delt med Stein Mehren (1981)
|
Neste mottager: Ola Bauer og Ketil Gjessing |
