Gammastråling
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gammastråling (γ-stråling) er det mest høyenergetiske (øverste) frekvensområdet av elektromagnetisk stråling. I forbindelse med kjernefysisk spalting (fisjon) sendes det ofte ut gammastråling sammen med alfapartikler (alfastråling) og betapartikler (betastråling). Gammastråling er definert å starte ved frekvensen 242 EHz (bølgelengde 124 pm).
Egenskaper:
- Elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn røntgenstråling
- Bølgelengde mindre enn 0,124 nm
- Har en meget høy frekvens, høyere enn 2,42 * 1020 Hz, og tilsvarende høy energi (over 1 MeV).
- Har rett etter nøytronstråling den mest gjennomtrengende kraften av alle radioaktive strålinger
- Oppstår ved endringer i atomkjernens struktur, desintegrasjon eller annihilasjon av elementærpartikler
- Kan forårsake stor skade
- Brukes til desinfisering av mat[1]
- Strålingen reduseres ved bruk av tykke blyplater
Batse var et NASA-prosjekt som innbefattet gammastråling.
[rediger] Referanser
