Fennoskandia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fennoskandia er et geografisk begrep som benyttes for å beskrive et område i det nordvestre hjørnet av Europa. Området inkluderer den skandinaviske halvøy (Norge og Sverige), Finland, Kolahalvøya og Karelen i Russland.

Området som sådan er i realiteten ei halvøy, som i øst er landfast med det kontinentale Russland, i nord grenser mot Kvitsjøen og Barentshavet, i sør grenser mot Østersjøen, med Finskebukta, Bottenvika, samt Kattegat og Skagerrak, og i vest grenser mot Nordsjøen og Norskehavet. Når man refererer til den nordligste delen av Fennoskandia, mener man gjerne det området som kalles Nordkalotten.

Fennoskandia som begrep er først og fremst nyttig til å beskrive og definere saker der politiske grenser er uviktige, f.eks. innen kultur, biologi, geologi og arkeologi el.l.

Innenfor geologien benyttes begrepet om den delen av jordskorpa som dette området og deler av Østersjøen hviler på. Et vanlig engelsk navn på dette geologiske fenomenet er the Baltic Shield. Ortogneis er funnet øst for Jarfjord i Sør-Varanger.^[1]

I kulturell kontekst vil Fennoskandia være mer eller mindre et synonym for Norden, ofte benyttet for å vektlegge nære samband mellom finsk, samisk og skandinavisk folk og kultur.

[rediger] Referanser