Erich von Falkenhayn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Erich von Falkenhayn
11. november 1861 - 8. april 1922
Erich von Falkenhayn
Fødested	Burg Belchau ved Grudziądz, Preussen
Dødssted	Schloss Lindstedt ved Potsdam
Troskap	Tyskland
Tjenestetid	1880 - 1919
Rang	Generalfeltmarskalk
Kommandoer	Generalstabssjef
Militære slag	Første verdenskrig
Utmerkelser	Jernkorset

Erich von Falkenhayn, (11. november 1861 – 8. april 1922) var en tysk offiser, krigsminister (1913-1915) og generalstabssjef (1914-1916).

Falkenhayn ble infanterioffiser i 1880 og tjenestegjorde blant annet i Kina. Falkenhayns gode innsats som stabssjef i det 16. armékorps vakte keiser Wilhelm IIs interesse og i 1913 ble Falkenhayn utnevnt til krigsminister.

Falkenhayn erstattet Helmuth von Moltke d.y. som generalstabssjef og dermed sjef over Oberste Heeresleitung 14. september 1914, etter at Moltkes helse ble for dårlig.

Falkenhayn var under første verdenskrig til forskjell fra Paul von Hindenburg overbevist om at krigen skulle vinnes på Vestfronten. Til tross for dette sendte han tropper til Østfronten høsten 1914. I 1915 innrettet han krigføringen slik at situasjonen i øst skulle ryddes opp og Serbia beseires. I 1916 satset Falkenhayn på å blø Frankrike til døde gjennom å angripe et punkt som franskmennene skulle forsvare til siste mann. Dette punktet identifiserte han helt riktig som den gamle festningsbyen Verdun. Slaget ved Verdun i 1916 ble en blodig historie for både Frankrike og Tyskland uten at noe avgjørende mål ble nådd. Når også Brusilovoffensiven i juni 1916 krevde tyske forsterkninger til østfronten - som Hindenburg og Ludendorff lenge hadde krevd - var keiserens tålmodighet slutt. Falkenhayn ble avsatt 29. august 1916 som generalstabssjef av keiser Vilhelm II, og ble erstattet av Hindenburg.