Emil Aarestrup
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Emil Aarestrup | |
|---|---|
 |
|
| Født | Carl Ludvig Emil Aarestrup 4. desember 1800  København |
| Død | 21. juli 1856 (55 år) Odense |
| Ektefelle | Caroline Aagard (1827-56) |
| Yrke | Lege og lyriker |
Carl Ludvig Emil Aarestrup (født 4. desember 1800 i København, død 21. juli 1856 i Odense) var en dansk lege, som i dag er bedre kjent som senromantisk dikter og fornyer av den erotiske lyrikk.
Emil Aarestrup studerte medisin og etablerte seg som lege på Lolland og var siden fylkeslege i Odense. Mens han levde, utkom kun en enkelt samling Digte (1838). Han skrev lyrikk til skrivebordskuffen (stort sett alt han skrev ble ikke utgitt), ellers gikk hans lyrikk i manuskript fra hånd til hånd og vakte en viss oppsikt; men den ble ikke lagt merke til av datidens kritikere. Først etter han var død ble hans diktning allment kjent takket være en avhandling av Georg Brandes. Aarestrup oversatte betydelige diktere som Heinrich Heine, Lord Byron og Thomas Moore til dansk.
Johan Ludvig Heiberg likte ikke Aarestrups diktning; han skrev et spøkefullt dikt hvor han parodierte hans stil [1].
[rediger] Ekstern henvisninger
- Dikt, bibliografi og lenker i Kalliope
- Aarestrups popularitet fremgår av statistikken i Kalliope
