Eforos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Eforos (ca 400–330 f.Kr.) av Kyme i Aiolia i Lilleasia var en gresk historiker.

Sammen med historikeren Teopompos var han elev av Isokrates hvor han deltok i to kurs i retorikk. Men det ser ikke ut til at han hadde mye fremgang i kunsten, og det skal ha vært på forslag fra Isokrates selv at han tok opp studier av litteratur og historie. Fruktene av hans arbeid var et sett på 29 bøker, den første universelle historieverket som begynte med herakleidenes tilbakekomst til Peloponnes som den første godt bevitnede historiske hendelsen. Hele verket ble redigert av hans sønn, Demofilos, som la til en 30. bok som inneholdt en oppsummerende beskrivelse av den sosiale krigen og endte med Filip II av Makedonias erobring av Perintos (340).

Hver bok stod på egne bein og hadde separat tittel. Det er klart at Eforos brukte de beste autoriteter kritisk, og Diodorus Siculus og andre samlere hentet mye fra hans verk som var mye lest og lovprist. Strabo legger mye vekt på hans geografiske undersøkelser og lovpriser ham for å være den første som separerte det historiske fra de rene geografiske elementene. I hans Geografi X.4.21 (483), siterer Strabo Eforos i stor grad om den pederastiske praksisen til kreterne, den eneste sikre etnografiske beretningen om opphavet til de kretiske skikkene som ligger parallelt med myten om Zeus og Ganymede. Polybios (xii.25g) krediterer ham med kunnskap om tilstandene i marin krigføring, men latterliggjør hans beskrivelse av slagene ved Leuktra og Mantinia og sier at disse viser hans manglende kunnskap om landoperasjoner.