Diracligningen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Diracligningen er en bølgeligning som beskriver relativistiske partikler med masse m og spinn 1 / 2. Den blev fremsatt av P.A.M. Dirac i 1928 og har følgende matematiske form:
Til forskjell fra andre bølgeligninger, som er annen ordens partielle differensialligninger, er Diracligningen en første ordens pariell differensialligning i alle variable, d.v.s. både i x, y, z og t.
Diracs bølgefunksjon ψ er til forskjell fra Schrödingerligningens bølgefunksjon, ikke en enkelt kompleks funksjon av x, y, z og t, men representerer 4 forskjellige komplekse funksjoner av x, y, z og t, som en kaller ψ1, ψ2, ψ3 og ψ4. Disse fire komponentene av bølgefunksjonen lot Dirac være elementene i en 4x1 søylematrise ved at han skrev:
.
Størrelsene α1, α2, α3β lot han stå for komplekse 4x4 matriser, som han fant seg imellommåtte tilfredstille følgende 10 ligninger:
β2 = I
α1α2 + α2α1 = 0
α1α3 + α3α1 = 0
α2α3 + α3α2 = 0
βα1 + α1β = 0
βα2 + α2β = 0
βα3 + α3β = 0,
som han fant kunne løses ved å skrive:
.....
flere matrisier siden ...