Det norske Hedningsamfunn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hedningsamfunnet, forkortet DnH, er en partipolitisk uavhengig bevegelse som motarbeider kirkens og kristendommens innflytelse i Norge, og kjemper for å skille stat og kirke. Bevegelsen ble stiftet i 1974.

DnH kaller seg selv en humanistisk, antireligiøs frigjøringsbevegelse. Organisasjonen arbeider for livssynsfrihet og motarbeider kristen og muslimsk innflytelse. DnH er kjent for provoserende aksjoner.

Innhold 1 Hedningsamfunnets formålsparagraf 2 Historikk 2.1 Oppstarten 2.2 Aksjoner 3 Publikasjoner 4 Styreledere 5 Æresmedlemmer 6 Kåringer 7 Referanser 8 Kilder 9 Eksterne lenker

[rediger] Hedningsamfunnets formålsparagraf

Hedningsamfunnets formålsparagraf er: «Det norske Hedningsamfunn vil arbeide for erkjennelse av menneskers egenverd og samhørighet. Vi vil arbeide for frigjøring fra autoritære religioner og trosretninger som reduserer og splitter mennesker, som hevder at vårt menneskeverd avgjøres av vårt forhold til en gud, og som hemmer tanker og følelser med sine dogmer og normer. Vi vil arbeide for livssynfrihet og motarbeide livssyndiskriminering. Spesielt vil vi motarbeide Den norske kirke og andre religiøse maktorganisasjoner.»^[1]

[rediger] Historikk

[rediger] Oppstarten

De første som tok opp idéen om Hedningsamfunnet var Sigurd Hasle og Espen S. Ore; to medarbeidere i det motkulturelle tidsskriftet ett blad i Oslo. Dette var i januar 1973. De ønsket å bli godkjent som trossamfunn. 20. januar 1973 ble det avsendt en søknad til justisdepartementet. Resultatet var avslag. Arbeidet gikk så inn i en dødfase som varte frem til våren 1974. Aktiviteten fikk da et oppsving, og det ble sendt ut en pressemelding våren 1974 om at Hedningsamfunnet var stiftet, selv om samfunnet enda ikke hadde blitt formelt stiftet. 2. november 1974 ble det konstituerende møtet avholdt, og man var circa 60 medlemmer i starten. Noen av de sentrale personene i å stifte Hedningsamfunnet var Kjetil Wiedswang, Terje Olerud (nå Emberland) og Audun Eckhoff. Hedningsamfunnets første leder var Auduns bror, arkitekten Dagfinn Eckhoff. Auduns og Dagfinns far, oversetteren og NRK-mannen Erik Eckhoff, var Hedningsamfunnets informasjonssekretær fra 1974 til 2000. Virksomheten ble fra starten av drevet med utgangspunkt i familien Eckhoffs leilighet i Collettsgate, og da de flyttet, ble det innredet kontor i kjelleren av det samme huset. ^[2]

[rediger] Aksjoner

1975: Aksjoner og protester mot Den norske kirke etter at det ble avslørt at det ble utført eksorsisme i Dnk.
1977: Aksjon mot politikermøte i Sarons Dal. DnH ville protestere mot Aril Edvardsen, og politikere som stilte opp for han.
1978: Aksjon mot en gudstjeneste i Slottskapellet. Dette ble gjort for å konfrontere studentprest Jan P. Hagberg med uttalelser han hadde kommet med i Universitas.
1980 og 81: Undersøkelse i regi av DnH for å vise lave gudstjenestebesøk i Dnk.
1989: I sammenheng med Pavens besøk i Oslo arrangerte DnH "Katolsk varemesse" med salg av relikvier.
1995:I forbindelse med feiringen av 1000-års jubileet for kristningen av Norge aksjonerte DnH på Moster. De brøt inn i sermonien med et banner med påskriften "1000 år er mer enn nok!" Aksjonen fikk stor oppmerksomhet
2000: I forbindelse med at World Islamic Mission søkte om å få rope ut bønnerop fra minareten, søkte DnH om å få kalle inn til sine møter på samme måte. Begge søknadene ble innvilget. Aksjonen fikk stor oppmerksomhet, både i Norge og i utlandet.^[3]

[rediger] Publikasjoner

Medlemsbladet til DnH heter Oss Hedninger Imellom. Fra 1975 til 1987 ga de også ut et eksternt blad – Tro DET. Senere ga de, sammen med Religionskritisk Forlag, ut fire nummer av tegneseriebladet Jesus Kristus & Co. Det først nummeret ble anmeldt for blasfemi av Kristelig Folkepartis Kvinner. Riksadvokaten innhentet en teologisk ekspertuttalelse fra professor, dr. theol. Inge Lønning, som ga bladet attest for å inneholde «uvanlig ondartede» gudsbespottelser. Lønning innså imidlertid at en straffesak ville gi utgiveren hjelp «til å distributere sine hånlige og krenkende ytringer» og ville derfor ikke anbefale tiltale. Anmeldelsen ble henlagt. ^[4]

[rediger] Styreledere

Betegnelsen på foreningens styreleder var i perioden 1974-1983, i likestillingens navn, forkvann. Årsmøtet holdes i oktober/november.

• 1974-78 Dagfinn Eckhoff
• 1978-79 Terje Sværd
• 1979-80 Tom Egil Berland
• 1980-83 Harald Fagerhus
• 1983-91 Dagfinn Eckhoff
• 1991-92 (ingen leder)
• 1992-93 Erlend Bronken (nestleder)
• 1993-94 Harald Fagerhus
• 1994-97 Halvor Raknes Johansen
• 1997-99 Harald Fagerhus
• 1999-02 Alastair Grant Mackenzie
• 2002-03 (ingen leder)
• 2003-07 Harald Fagerhus
• 2007-08 Morten Rølling
• 2008- Dagfinn Eckhoff (Ekstraordinært årsmøte i mai)

[rediger] Æresmedlemmer

Følgende er for tiden æresmedlemmer i Hedningsamfunnet:

• Andreas Edwien
• Dagfinn Eckhoff
• Ronnie Johanson
• Harald Fagerhus
• Arild Karlsen

[rediger] Kåringer

DnH har ulike kåringer der de gir oppmerksomhet til dem de mener fortjener det. "Kristendummen" er en nidpris, men de kårer også "Æreshedninger".

Kristendummen bleinnstiftet i 1994 og ble delt ut for foreløpig siste gang i 2006.^[5]]Den går til kulturpersonligheter som har bemerket seg med positive uttalelser om kristendommen.

Vinnere av Kristendummen

1994	Forfatteren Vetle Lid Larssen	for følgende uttalelse til Dagbladet: «Enhver som kan lese, vil ved selvsyn kunne konstatere at det nye testamentet inneholder et eksplosivt kjærlighets- og nestekjærlighetsbudskap.»
1999	Skuespilleren Geir Børresen	for uttalelser i Krigsropet om at Jesus var blitt sann for ham etter at han hadde lest fra juleevangeliet på Jesu fødested under en pilegrimsreise til Det hellige land.
2000	Forretningsmannen Gunnar Rosenlund	for å ha erklært autentisiteten av likkledet i Torino basert på beviser i form av nøytrinostråling.
2002	Professor Hans Fredrik Dahl	for følgende uttalelse til Dagbladet: «Åpenbaringer er så avgjort verd å lytte til, ja, de er og blir vårt sikreste grunnlag for innsikt i tilværelsens hemmeligheter. Hvor ville vår sivilisasjon stått i dag uten Johannes’ åpenbaringer på Patmos?»
2003	Professor Hans Kvalbein	for å imøtegå Aril Edvardsens påstand om at de nye amerikanske passene er bevis på at Dyret i Åpenbaringen har trådt fram. Kvalbein påpeket at merket skulle settes i pannen og på hånden, ikke i et pass.
2004	Nina Karin Monsen	for sin støtte til at offentlige norske barnehager bør benyttes til opplæring i kristen tro.
2005	Biskop Ole D. Hagesæther	for at han tar til etterretning vekkelsespredikanten Svein-Magne Pedersens påstand om at han har helbredet 40 000-50 000 mennesker. Hagesæther mener predikanten har gått over streken da han ved to anledninger har forsøkt å gjenoppvekke døde.
2006	Jan-Aage Torp	for å reagere på at Naturhistorisk Museum i Oslo har laget en utstilling om homoseksualitet i dyreriket og mener at dyrene heller bør få hjelp til å bli av med slik perversjon.

Æreshedning

I 2007 bestemte DnH seg for å gi en utmerkelse til personer som stod for religionskritikk uten å være medlemmer av DnH. Samme år utnevnte de Kristopher Schau, Øystein Karlsen og Morten Ståle Nilsen, personene bak TV-serien "De syv dødssyndene" til Æreshedninger.^[6]

[rediger] Referanser

1. ^ Hedning.no, Formålsparagraf
2. ^ Kort om Hedningsamfunnets historie 1974-2004 Oppstarten
3. ^ Oslo's rooftoop religious rivalry, BBC
4. ^ Jezzus! De tegner oss. Dagbladet Magasinet
5. ^ Kristendummen
6. ^ Det Norske Hedningesamfunn. Lest 27.02.08

[rediger] Kilder

Kort om Hedningsamfunnets historie 1974-2004

[rediger] Eksterne lenker

• Offisiell hjemmeside