Denis Winston Healey, Baron Healey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denis Healey CH, (født i 30. august 1917 i Kent) er en britisk Labour-politiker og av mange omtalt som «den beste statsministeren vi aldri hadde».

I 1952 ble han valgt inn i underhuset og plasserte seg raskt i den moderate fløyen av partiet. I 1964 ble han forsvarsminister i Harold Wilsons første regjering (1964-70).

I mars 1974 ble han finansminister, i en periode da Storbritannia og store deler av den vestlige verden rammet av økonomiske nedgangstider. En kombinasjon av økt arbeidsledighet og inflasjon vanskeliggjorde ethvert forsøk på en ekspansiv økonomisk politikk. Ikke bare venstresidens sosialistiske økonomiske strategi, men også den keynesianske, ble i praksis forkastet. Et lån fra det internasjonale pengefondet (IMF) gjorde det enda klarere at regjeringen var i ferd med å forlate selv den mest utvannede form for sosialisme. Lånepakken innebar at regjeringen måtte foreta omfattende kutt i offentlig sektor, og den ble utsatt for kritikk langt inn i partiets høyreside. På mange måter innebar IMF-lånet dødsstøtet for høyresidens keynesianske økonomiske strategi og det bidro til å marginalisere og diskreditere partiets høyreside og til å styrke venstresiden.

I 1980 tapte Healey kampen om å bli partiets nye leder, og den mer venstreorienterte Michael Foot ble valgt til å etterfølge James Callaghan. Han ble imidlertid valgt til nestleder etter en kamp med små marginer mot Tony Benn, som representerte det såkalte «harde venstre».

Utover 80-tallet var Healey utenrikspolitisk talsmann for Labour i underhuset. I 1992 forlot han underhuset og ble adlet. Han støttet valget av Tony Blair som ny partileder etter John Smiths plutselige død i 1994. Senere ble han imidlertid blitt mer kritisk til Blair.

I 1979 ble han tildelt Order of the Companions of Honour.