Den internasjonale kvinnedagen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sovjetrusssisk plakat fra 1932 som propaganderer for feiringa av 8. mars som kvinnefrigjøringsdag. Teksten lyder «8. mars er dagen for arbeiderkvinnenes opprør mot kjøkkenslaveriet«.

Markering av den internasjonale kvinnedagen med demonstrasjonstog i Dhaka i Bangladesh.

Den internasjonale kvinnedagen feires hvert år den 8. mars.

[rediger] Historie

Idéen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i begynnelsen av forrige århundre i sammenheng med kvinners kamp for stemmerett og kvinnelige fagforeningers kamp for rettigheter. Kvinnedagen ble i utgangspunktet vedtatt som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet i 1908, og den første markeringen ble avholdt 28. februar 1909. I 1910 ble den første internasjonale kvinnekonferansen avholdt i Jagtvei 69 (tidligere Ungdomshuset) i København, og den tyske marxisten Clara Zetkin fikk gjennomslag for å innføre en internasjonal kvinnedag den 8.mars. Den internasjonale kvinnedagen skulle være en kampdag for den sosialistiske kvinnebevegelsen, i første omgang som et redskap i kampen for kvinnelig stemmerett. Det påfølgende år ble dagen markert i Sveits, Tyskland, Østerrike og Danmark: En million kvinner demonstrerte.

I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915. Da avholdt Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet folkemøte for fred, og Alexandra Kollontai holdt tale i Oslo.

I forbindelse med markeringen av den internasjonale kvinnedagen samlet en stor mengde kvinner seg i Petrograd for å demonstrere for ”brød og fred” i 1917. Med denne fredelige markeringen som utgangspunkt demonstrerte befolkningen i flere dager, og situasjonen eskalerte til februar-revolusjonen. Russland brukte ikke på dette tidspunktet gregoriansk kalender, når februar-revolusjonen begynte 23. februar, tilsvarer dette 8. mars. Datoen ble i 1922 utnevnt av Lenin til kommunistisk festdag for å minnes kvinnenes innsats i revolusjonen.

I Norge var dagen knyttet til den sosialdemokratiske og kommunistiske bevegelsen, og bar preg av å være en partimarkering på venstresiden. Arbeiderpartiet tok opp markeringen av 8.mars fra 1921, men fra 1929 forsvant markeringen.

Under andre verdenskrig fant kvinner hverandre i motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleirer og markerte dagen i all hemmelighet. Etter krigen var det så det nystartede «Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund», senere «Norsk Kvinneforbund», som holdt dagen i hevd gjennom mindre markeringer. Deres første offisielle markering etter krigen var i 1948. Den gang raste den kalde krigen og kvinnene som markerte dagen møtte mye motstand.

Den nye kvinnebevegelsen tok opp igjen tradisjonen med å markere 8. mars i 1972. Da tok en gruppe kvinnefrontere ved Universitetet i Oslo initiativ til en felles markering med de andre kvinneorganisasjonene. Siden ble dagen en viktig markeringsdag - landet over gikk små og store demonstrasjonstog, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen. 8. mars 1978 gikk 20 000 kvinner og menn i tog i Norge.

[rediger] Kampen for likestilling

Kvinnedagen har de senere år hatt mindre oppslutning enn tidligere. Dette skyldes økende bevissthet om utjevning heller enn kamp for rettigheter. Kampen for likestilling utkjempes av både kvinner og menn, og vi har i dag også Mannsdagen den 7. oktober som markeres hvert år.

[rediger] Se også

• Feminisme
• Kvinnerettigheter
• Mannsdagen

[rediger] Eksterne lenker

Commons: International women's day – bilder, video eller lyd

• (no) Internasjonal kampdag, artikkel på kampdager.no
• (en) International Women's Day, informasjon på FNs hjemmeside
• (en) International Women's Day, informasjon på united nations cyberschoolbus
• (en) InternationalWomensDay.com