Dekorasjonsmaleri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dekorasjonsmaleri er en sjanger innen malekunsten der hensikten med malingen kun er å være til utsmykning. Den har røtter tilbake til Bibelens og Koranens forbud mot avbilding av levende vesener, men har senere utviklet seg til også å omfatte slike ting. Dekorasjonsmaleriet ble i motsetning til staffelimaleriet malt rett på vegg eller gjenstand.

Dekorasjonsmaling i malerfaget i dag omfatter teknikker som stopling, forgylling, sjablongmaling og annet. Art Dêco er en stilretning som mest assosieres til arkitektur og pyntegjenstander.

[rediger] Historie

Mye av det som i dag oppfattes som dekorativt, har tidligere hatt en hensikt, enten den har vært fortellende, maktdemonstrasjon, kommemorerende (til minne om) eller annet. Det er derfor ikke noen klar grense, siden fortellingen ofte ble videreført med detaljer som klart har til hensikt å gjøre det estetiske inntrykket bedre, uten å tilføre selve hovedsaken noe vesentlig.

Dekorasjoner i Asia synes å ha vært i form av utskjæringer (ofte hogd i stein), tegninger og etterhvert tresnitt, mens maling har vært en mere perifær sak.

De fleste bevarte bilder fra Egypt synes å ha hatt narrative (fortellende) hensikter. Grekernes dekorasjoner er bare bevart i form av innbrente motiver på vaser, mens tekster fra romertiden kan tyde på at man noen steder dekorerte søyler med påmalte vinranker. Veggbilder fra Pompeii kan ha vert «blott til lyst».

Dekorasjoner i jødedom og tidlig islam har bestått av stiliserte blomstermotiver, meander, akantusranker og, som slottet Alhambra viser; vakkert fremstilte (kalligraferte) tekster fra Koranen støpt eller hogget ut som veggfliser.

Renessansen i Europa førte til at mange rikfolk hadde behov for dekorasjoner i hjemmene. Trompe l'oeil-teknikken lå spesielt godt til rette for å få seg «ekstra» søyler, dører og vinduer i ellers intetsigende rom. Stilleben er malerier på plate eller lerret med motiver som i seg selv var dekorative, selv om en del kunstnere la inn moralske påminnelser om død og livets forgjengelighet i bildene sine.

Mer vanlige mennesker måtte nøye seg med å få dekorert skap og lignende. På 1700- tallet og utover var dette så vanlig, at dekorasjonsmaler ble en undergren av maleryrket. I Norge hadde man omreisende bygdekunstnere som dekorerte, og etterhvert utviklet rosemalingen, mens andre, som Peder Balke startet sin karriere med å male klassisk inspirerte motiver på vegger og dørfyllinger på storgårdene nær hjemstedet.

[rediger] Se også

• Dekor
• Teaterdekorasjon