De sytten nederlandske provinsene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nederlandenes historie
1384 - 1494 De burgundiske Nederlandene		Fyrstbispe- dømmet Liège Prinsedømmet Stavelot- Malmedy Hertugdømmet Bouillon o.a.
1477 1556 De sytten nederlandske provinsene (Burgundisk Rikskrets)
1556 1795 De spanske Nederlandene
1581 1795 De forente Nederlandene	De sydlige Nederlandene
	De østerrikske Nederlandene (De nederlandske statene)
1795 - 1806 Den bataviske republikk	1795 1804 Den første franske republikk
Kongeriket Holland
1804 1815 Det første franske keiserdømme
1815 1830 Det forente nederlandske kongedømme		Stor-hertugdømmet Luxemburg
1830 idag Nederland	1830 idag Belgia	Luxemburg

De sytten nederlandske provinsene er et samlenavn som ble gitt til fyrstedømmene som kom under de burgondiske hertugenes herredømme fra det 14. og inn i det 16. århundre. Disse områdene var burgundiernes kjerneområde, etter tapet av en del områder i 1477 under Karl den modige faktisk ikke stort med enn hertugdømmet Burgund selv.

Under Karl V av det tysk-romerske rike ble de fleste fyrstedømmene samlet i en personalunion, noe som betyr at han var den øverste regent for hvert av dem. Området tilsvarer omtrent dagens Nederland, Belgia, Luxembourg, litt av Frankrike (Artois, Nord) og litt av Tyskland.

Tallene på kartet tilsvarer de følgende provinsene:

1. Grevskapet Artois
2. Grevskapet Flandern (inkl. Lille, Douai og Orchies)
3. Dominium Mechelen
4. Grevskapet Namur
5. Grevskapet Hainaut
6. Grevskapet Zeeland
7. Grevskapet Holland
8. Hertugdømmet Brabant og Markgrevskapet Antwerpen
9. Hertugdømmet Limburg og Overmaas' områder
10. Hertugdømmet Luxemburg
11. Dominium Utrecht
12. Dominium Friesland
13. Dominium Gelre (etter 1543)
14. Dominium Groningen
15. Drenthe (en del av Herredømmet Overijssel, med Lingen)
16. Dominium Overijssel med Wedde og Westwoldingerland)
17. Grevskapet Zutphen

Det blå området mellom Lille og Mons angir byen Tournai, som også regnes med til de sytten provinsene, mens fyrstbispedømmet Liège, angitt i grønt, ikke er en av dem.

Statene nevnt ovenfor er ikke fastlagt som de endelige sytten. Sytten var antallet stater hvis styre hadde sendt en representant til Staten-Generaal i Brussel og dette ga navn til forsamlingen. Antallet kunne variere, siden det ene herredømmets representasjon var avhengig av et annets. Slik var Zutphen knyttet til Gelre, og Limburg til Brabant. På den annen side hadde markgrevskapet Antwerpen, Doornik eller Rijsels-Flandern fra tid til annen en egen delegasjon.

[rediger] Ekstern lenke

• De 17 statene som var tilstede ved Staten-Generaals møte 15. oktober 1555 (med kart, på nederlandsk)