Burgundisk Rikskrets

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nederlandenes historie
1384 - 1494 De burgundiske Nederlandene		Fyrstbispe- dømmet Liège Prinsedømmet Stavelot- Malmedy Hertugdømmet Bouillon o.a.
1477 1556 De sytten nederlandske provinsene (Burgundisk Rikskrets)
1556 1795 De spanske Nederlandene
1581 1795 De forente Nederlandene	De sydlige Nederlandene
	De østerrikske Nederlandene (De nederlandske statene)
1795 - 1806 Den bataviske republikk	1795 1804 Den første franske republikk
Kongeriket Holland
1804 1815 Det første franske keiserdømme
1815 1830 Det forente nederlandske kongedømme		Stor-hertugdømmet Luxemburg
1830 idag Nederland	1830 idag Belgia	Luxemburg

Den burgundiske rikskretsen var en av de ti rikskretsene i det Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, til denne hørte småstatene Nederlandene og Franche-Comté.

[rediger] Historie

I løpet av det 15. og 16. århundre samlet Burgunderne og senere Habsburgerne Nederlandene under sitt styre. Keiseren av det Hellige Romerske riket kom rett nok fra huset Habsburg, mens de ekte herskerne i det løse forbundet av stater generelt sett var de som styrte ulike statene.

I Nederlandene var herskeren samtidig hertug av Brabant, greve av Flandern etc. Da Venlotraktaten ble underskrevet i 1543 og Hertugdømmet Gelre ble føyd til keiserens eiendommer, ble den burgundiske rikskretsen et mer sammenhengende område.

Administrativt sett kom dette konglomeratet under én ledelse etter opprettelsen av den Burgundiske rikskretsen ved Augsburgtransaksjonen i 1548. Dette var en politisk suksess for keiser Karl V, som også greide å få orden på arvefølgen til denne rikskretsen. Det var bare fyrstbispedømmet Liège og noen mindre områder i Nederlandene som ikke falt inn under dette forbundet, de forble dermed små, uavhenglige delområder innen det hellige romerske rike av den tyske nasjon.

Den Burgundiske rikskretsen ble drastisk forandret da republikken de forente Nederlandene erklærte sin uavhengighet i 1581, men dette trådte ble ikke erkjent før Freden i Münster ble underskrevet i 1648. Etter 1648 var republikken uavhengig av den Burgundiske rikskretsen. Rikskretsen ble de facto opphevet da den første franske republikk okkuperte Nederlandene i 1794. Etter at okkupasjonen var over, eksisterte det hellige romerske rike av den tyske nasjon ikke lenger, og i 1815 overtok Det forente nederlandske kongedømme rikskretsens posisjon.

[rediger] Områder i den burgundiske rikskrets

De følgende områdene falt under den burgundiske rikskretsen:

1. Grevskapet Artois frem til 1678
2. Grevskapet Flandern (inkl. deler av dagens fransk Flandern: Lille, Douai og Orchies frem til 1794)
3. Dominium Mechelen frem til 1794
4. Grevskapet Namur frem til 1794
5. Grevskapet Hainaut (inkl. Tournai) frem til 1794
6. Grevskapet Zeeland frem til 1579
7. Grevskapet Holland frem til 1579
8. Hertugdømmet Brabant og Markgrevskapet Antwerpen frem til 1794
9. Hertugdømmet Limburg og Overmaas' områder frem til 1794
10. Hertugdømmet Luxemburg frem til 1794
11. Dominium Utrecht frem til 1794
12. Dominium Friesland frem til 1579
13. Hertugdømmet Gelre frem til 1579
14. Dominium Groningen frem til 1594
15. Drenthe (en del av Dominium Overijssel, med Lingen) frem til 1579
16. Dominium Overijssel med Wedde og Westwoldingerland) frem til 1579
17. Grevskapet Zutphen frem til 1591
18. Det frie grevskapet Franche-Comté frem til 1678 (del av hertugdømmet Burgund)

[rediger] Se også

• De sytten nederlandske provinsene

Burgundisk Rikskrets

Markgrevskapet Antwerpen (1794) · Grevskapet Artois (1678) · Hertugdømmet Brabant (1794) · Grevskapet Flandern (1794) · Det frie grevskapet Franche-Comté (1678) · Dominium Friesland (1579) · Hertugdømmet Gelre (1579) · Dominium Groningen (1594) · Grevskapet Hainaut (1794) · Grevskapet Holland (1579) · Hertugdømmet Limburg og Overmaas' områder (1794) · Hertugdømmet Luxemburg (1794) · Dominium Mechelen (1794) · Grevskapet Namur (1794) · Dominium Overijssel (1579) · Dominium Utrecht (1794) · Grevskapet Zeeland (1579) · Grevskapet Zutphen (1591)