David Monrad Johansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

David Monrad Johansen (født i Mosjøen 8. november 1888, død 20. februar 1974) var en norsk komponist. Etter at han hadde mistet faren og to søsken i sykdom flyttet han i 1904 med moren og de andre søsknene til Kristiania, som fra 1925 het Oslo. Der begynte han i 1905 å studere musikk ved Musikkonervatoriet og fikk Karl Nissen, Catharinus Elling og Iver Holter som lærere. I 1912 ga han ut sin første komposisjon, Kvern-slaatt. I perioden 1915-16 studerte han videre i Berlin. Han var med på etableringen av Norsk Komponistforening i 1917 og arbeidet i perioden 1925-45 som musikkanmelder i Aftenposten. Samtidig var han var formann i TONO. Johansen var en ypperlig skribent og gav i 1932 ut en omfattende biografi om Edvard Grieg som fremdeles kan leses med utbytte.

Hans tidlige verker søkte inspirasjon i den lokale og regionale kultur, som han blant annet fant representert hos dikterpresten fra Alstahaug, Petter Dass i Nordlands Trompet. Som komponist var Johansen opptatt av å finne fram til en norsk egenart. Han holdt et stort foredrag om det i Musikklærerforeningen i 1924. Det gikk samme år som artikkelserie i Aftenposten. Komponisten Ståle Kleiberg har gått i dybden for å kaste lys over Monrad Johansens oppfatning av det norske, og konkluderer slik: "Når Monrad Johansen skal konkretisere det spesifikt norske i musikken, når han aldri et strukturelt nivå. Han viser til helt generelle trekk som like gjerne kan sies å være karakteristiske for europeisk kunstmusikk i mellomkrigstiden som for norsk folkemusikk. Det oppstår dermed et misforhold mellom det han proklamerer som premissene for sin musikk, og det som faktisk er premissene." Monrad Johansen lot seg da også inspirere av fransk impresjonisme (især Debussy). Den urtidssøkende russeren Igor Stravinskij som han møtte i Paris, gav ham også impulser, like så den sveitsiske Arthur Honegger, og den norske Fartein Valen, som mange mener hadde betydning for Johansens senere atonale og kontrapunktiske verker.

Monrad Johansen var en betydelig komponist og kulturpersonlighet. Han fornyet mannskorsangen i Norge med bl.a. det avholdte verket Gamle Norig til tekst av Ivar Aasen. Hans mest monumentale verk, Voluspå, bygd over Eddadiktet av samme navn, har i nyere tid også vært framført som ballett. Kleiberg skriver: "Det man ser klarere enn den gang spørsmålet om det nasjonale herjet som verst,[dvs. på 1930-tallet] er at hans [Monrad Johansens] musikk ikke bare er norsk, men også klart reflekterer strømninger i europeisk musikk. Dermed blir det naturlig å se hans produksjon i lys av disse strømningene. I sine beste verk er han utvilsomt betydelig også i en slik målestokk."

Som medlem av Nasjonal Samling ble Johansen dømt i landsvikoppgjøret i 1946.

[rediger] Komposisjoner

• Kvernslaat for piano (1912)
• Mor syng og andre dikt av Idar Handagard op. 1
• Tre sange til tekster av Knut Hamsun op. 2
• Sonate for violin og piano i A-dur op. 3
• Suite for orkester op. 4
• Nordlandsbilleder. Suite nr. 1 for piano op. 5
• Syv sanger op. 6
• Draumkvædet for mannskor op. 7 (1921)
• To portrætter fra middelalderen for piano op. 8
• Fra Gudbrandsdalen Suite nr. 2 for piano op. 9
• Tre mandskor op. 10
• Jo Gjende. Drama av Tore Ørjasæter op. 11
• Prillar-Guri Suite nr. 3 for piano op. 12
• Nordlands Trompet. Diktning av Petter Dass for sang og piano op. 13
• Ti norske barnerim op. 14
• Voluspå op. 15 (1927)
• Sigvat Skald op. 16
• Symfoniske variasjoner og fuge op. 23
• Suite for cello og klaver op. 24
• Fem Bibeltekster for sang og klaver op. 25
• Kvartett for piano, fiolin, bratsj og cello op. 26
• Nordlandske danser for piano op. 30. Variasjoner over Drevjapols.
• Epigrammer over norske motiver op. 31
• Lamento for strykere op. 34
• Kvintett for fløyte, 2 fioliner, bratsj og cello op. 35
• Gamle Norig for mannskor.
• Ignis Ardens, kantate
• Symfonisk fantasi
• Pan (1939, i anledning av Knut Hamsuns 80-årsdag)

[rediger] Litteratur

• Norges musikkhistorie 1914.1950 om "David Monrad Johansen -komponist og skribent" s. 95.107(ved Ståle Kleiberg). Se også kapittelet "Polemikken om det norske i musikkken", s. 125-128.

[rediger] Diskografi

• Voluspå (The Prophecy of the Seeress) Op.15 for Soloists, Choir and Orchestra. Marianne Hirsti, Tone Kruse, Carsten Harboe Stabell, Akademisk Korforening, Cæciliaforeningen dirigert av Arnulv Hegstad; Syv Sanger Op.6: Edith Thallaug, soprano; Robert Levin, piano. Norsk Kulturråd CDN 31004 (1988)