Convair F-106 Delta Dart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

F-106 Delta Dart

F-106A Delta Dart avfyrer et AIR-2A-missil.
Type	Jagerfly
Produsent	Convair
Jomfrutur	26. desember 1956
Introdusert	Juni 1959
Utgått fra tjeneste	August 1988
Status	Ikke operative
Hovedbruker	USAF
Antall produsert	340
Pris pr enhet	US$4.7 millioner

Convair F-106A Delta Dart var et amerikansk avskjæringsjagerfly fra Convair utviklet for det amerikanske luftforsvaret (USAF) på midten av 1950-tallet. Flyet ble konstruert som den «ultimate avskjæringsjageren», og er den siste dedikerte avskjæringsjageren i USA til dags dato. Flyet var i tjeneste i forskjellige avdelinger helt til 1988.

[rediger] Historie og utvikling

F-106A Delta Dart.

F-106 dukket opp etter USAFs «ultimate avskjæringsjager-program» midt på 1950-tallet. F-102 Delta Dagger var egentlig tiltenkt denne rollen, men dets vanskelige utvikling gjorde at F-102A bare tjenestegjorde som en midlertidig flytype inntil det endelige designet av den nye modellen F-102B. Det amerikanske luftforsvaret bestilte 1 000 F-102B i november 1955. Den nye modellen viste seg å være et totalt nytt design og fikk derfor 17. juni 1956 den nye benevnelsen F-106. De første testflyvningene som begynte på slutten av 1956 og begynnelsen av 1957 var en skuffelse, med ytelse langt under forventet. USAF var nære å ta en avgjørelse om å avslutte programmet, men la likevel inn en ordre på 350 F-106, mot de tiltenkte 1 000. Etter noen små justeringer i designet ble F-106A og F-106B (toseters treningsversjon) levert til 15 jagerflyskvadroner fra oktober 1959.

I desember 1959 satte Major Joseph W. Rogers verdensrekord med 2 455 km/t mens han fløy en Delta Dart på 40 500 fot, eller 12 300 m.

F-106 var utstyrt med Hughes MA-1 integrerte ildledningssystem, som var tilkoblet et halvautomatisk bakkekontrollnettverk, noe som gjorde det mulig å styre flyet fra mannskap på bakken. Det var bevæpnet med fire Hughes AIM-4 Falcon luft-til-luft missiler, som var plassert i interne våpenrom under flykroppen, sammen med en enkelt AIR-2 kjernefysisk rakett, som var ment for å skytes mot fiendtlige bombeflyformasjoner. MA-1 systemet viste seg å være ekstremt besværlig og ble oppgradert mer enn 60 ganger i løpet av tjenestetiden.

Convair F-106A (front) og F-106B (bak)

Flyet tjenestegjorde for det amerikanske flyvåpenet i USA, Alaska, Island og Canada. Det hadde også korte perioder i Tyskland og Sør-Korea. Selv om det ble overveiet brukt i Vietnamkrigen så ble det ikke satt inn i strid, og det ble heller ikke eksportert til andre land. Flytypen var veldig populær blant egne piloter etter at barndomssykdommene ble fjernet, og hadde eksepsjonell ytelse. Testing med luft-til-luftkamper viste at Delta Dart hadde merkbar lik ytelse som F-4 Phantom II i luftkamp, med samme høydeytelser og overlegen akselerasjon, selv om piloter er enige om at Phantom hadde bedre radar og bevæpning.

F-106 ble oppgradert progressivt i tjeneste, med forbedret elektronikk – et infrarødt søke- og sporesystem, bedre instrumenter og nye elementer, slik som utstyr til påfyll av drivstoff i luften og krok for nødlandinger. Noen F-106A ble oppgradert i Prosjekt Skarpskytter i 1972, og ble påmontert et nytt cockpitvindu uten metallbåndene på toppen, noe som utvidet pilotens synsfelt betraktelig. De fikk også et optisk våpensikte og mulighet for en enkel 20 mm M61 Vulcan-gatlingkanon, med 650 runder ammunisjon plassert i det interne våpenrommet, som erstatning for AIR-2.

Flytypen F-15 begynte å erstatte F-106 i 1972 og flere av disse ble overført til enheter i nasjonalgarden hvor de ble værende til de ble utfaset i 1988. Flere F-106 ble konvertert til droner i 1986 under benevnelsen QF-106A, og ble brukt som målskiver. De siste flyene ble ødelagt i januar 1998, mens NASA sikret noen til testbruk. F-106s offisielle populære navn, «Delta Dart», ble aldri brukt i vanlig dagligtale, men fikk istedet kallenavnet «Six».

[rediger] Spesifikasjoner

Diagram av F-106 Delta Dart

Tekniske data
Mannskap	1 Pilot
Lengde	21.55 m
Vingespenn	11.67 m
Høyde	6.18 m
Vingeareal	61.52 m²
Vekt (uten last)	11 077 kg
Vekt (med last)	15 668 kg
Motor	1× Pratt & Whitney J57-17 med etterbrenner; (109 kN skyvekraft)
Ytelser
Maksimal hastighet	2 455 km/t
Rekkevidde stridsdyktig	2 897 km
Rekkevidde, ikke stridsdyktig	4 345 km
Marsjhøyde	17 374 m
Klatrefart	8 839 m/min
Vingelast	255 kg/m²