Containerskip
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Containerskip kalles også for lo-lo = lift-on-lift-off (i motsetning til ro-ro = roll-on-roll-off) og har tatt en stadig voksende markedsandel siden de ble introdusert på midten av 1960-tallet. Disse skipene er tilpasset transporten av isocontainere. I 1998 fantes det 2 274 containerskip som i antall utgjorde 5,9% av verdens handelflåte og 7,8% av den samlede tonnasje. Til sammenligning representerte passasjerskip 9% av flåten, men kun 0,7% av tonnasjen. Marsjfarten for containerskip er normalt høy og ligger ofte på rundt 25 knop.
Det finnes tre hovedtyper containerskip, container, panamax og post-panamax. Navnet panamax kommer av Panamakanalen og sier noen om størrelsen på selve skipet. Et panamaxskip kan ha en maksimumsbredde på 32,25 meter og ha en dødvekt på 33 000-35 000 tonn som er maksimumsstørrelsen for å seile gjennom kanalen. De minste skipene - container - ligger på ca 1 000-1 500 TEU (1 TEU=1 20" container). Panamax har en kapasitet på rundt 4 000 TEU, og de største - post-panamax - kan frakte rundt 6 000 TEU. Mærsks nyeste skip, verdens største containerskip (2007), har en kapasitet på 11 000 TEU. Se bl.a Mærsks hjemmeside [1].
I tillegg til disse finnes det også såkalte feeder-skip som går mellom havnene. Ofte er det hverken økonomisk eller praktisk mulig å seile de større containerskipene til alle havner. Derfor anløper de gjerne bare de store containerterminalene (f.eks. Hamburg og Rotterdam). Mellom de små og store havnene går så de mindre containerskipene og plukker opp containere og samler dem sammen til de store hvor de så blir overført til de store skipene.
En av Nordens (og verdens) største operatører av containerskip en det danske rederiet A.P Møller/Mærsk med en stor flåte bestående av ca 500 containerskip.
