Comptonspredning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Comptonspredning

Comptonspredning eller Comptoneffekten er innen fysikken et betegnelse på det som skjer når et foton vekselvirker med et løst bundet elektron. Effekten viser seg i energitapet (og økt bølgelengde) som et røntgen- eller gammastrålefoton opplever når det kommer i kontakt med et objekt. Vanligvis snakker man i denne sammenheng kun om elektroner som er en del av atomer.

Under kollisjonen mellom fotonet og et elektron, tar elektronet opp noe av energien selv og sender ut et nytt foton i en annen retning. På denne måten fortsetter altså fotonet, men med mindre energi, mens elektronet løsrives fra atomet og blir et sekundærelektron.

Arthur Holly Compton gjorde denne observasjonen for første gang i 1923, noe han fikk Nobels Fysikkpris for i 1927. Viktigheten av denne observasjonen ligger i det faktum at det demonstrerer at lys ikke bare beveger seg i bølgeform (som vises med Thomsonspredning), men at det også beveger seg i partikkelform.

Denne fysikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.