Citroën GS
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Citroën GS/GSA | |
 |
|
| Produsent | Citroën |
| Produsert | 1970–1986 |
| Klasse | Liten familiebil |
| Etterfølger | Citroën BX |
| Karosserityper | Firedørs fastback Femdørs kombi Femdørs stasjonsvogn Tredørs varebil |
| Generasjoner | – |
| Motor | – |
Citroën GS/GSA er en bilmodell fra den franske bilprodusenten Citroën, som ble produsert mellom 1970 og 1986. Modellen ble solgt i totalt 2,5 millioner eksemplarer (både GS og GSA-varianter), og ble kåret til Årets Bil i Europa i 1971.
GS fylte et hull i Citroëns modellprogram, mellom 2CV og Ami, som var billigbiler, og den luksuriøse DS. Citroën hadde ikke tilbudt noen modell i dette markedet på femten år, og andre bilprodusenter hadde tatt over segmentet, som var det desidert mest lønnsomme på det franske markedet. Dette førte til at Citroën gikk konkurs i 1974, til tross for at GS ble en umiddelbar suksess og en av de mestselgende Citroën-modellene noensinne. Citroën ble kjøpt av Peugeot i 1974.
Innhold |
[rediger] Utvikling
Arbeidet med en stor familiebil startet så tidlig som i 1960, under kodenavnet C60, da Citroën hadde innsett at de trengte en modell mellom Citroën Ami og DS. Prosjektet fortsatte i ulike stadier i mer enn ti år, og inkluderte blant annet wankelmotorer og hydropneumatisk understell i enkelte stadier. I 1963 var utviklingen kommet til Project F, som var svært nær produksjonsklar. Citroën fant at bilen var for lik Renault 16, og prosjektet ble lagt dødt. En del av de mekaniske komponentene ble videreført til Project G - som senere skulle bli GS.
[rediger] Lansering
Citroën lanserte sin nye familiebil den 24. august 1970, og fylte dermed gapet mellom lille 2CV og luksusbilen DS. GS var den mest aerodynamiske bilen på markedet, og liknet ikke noen annen bilmodell med sitt svært moderne utseende. GS-prosjektet ble ledet av Robert Opron hos Citroën, og bilen var først planlagt som en kombi, helt til Citroën-sjef Pierre Bercot forkastet dette og forlangte en firedørs sedan. Bagasjerommet var svært stort, delvis takket være at reservehjulet var plassert i motorrommet, og bilen var tilgjengelig i to utstyrsnivåer, GS Club som var innstegsmodellen og GS Pallas som var utstyrt med hjulkapsler, tonede ruter og et mer påkostet interiør. GS var også tilgjengelig som stasjonsvogn og en liknende, todørs varebil for kommersielt bruk.
I 1979 ble GS erstattet av GSA, som var utstyrt med støtfangere i plast fremfor stål og et oppdatert dashbord med knapper som kunne betjenes uten å flytte hendene fra rattet. Både GS frem til 1976 og den senere GSA var utstyrt med et uvanlig speedometer hvor selve skiven flyttes, som på en baderomsvekt, fremfor tradisjonelle løsninger hvor en nål flytter seg over en fastmontert skive. GS-modeller produsert mellom 1976 og 1979 var utstyrt med et tradisjonelt speedometer.
[rediger] Teknikk
Modellen var forhjulsdreven og utstyrt med en firesylindret luftkjølt boksermotor. Flere motorvalg var tilgjengelig, med sylindervolum på 1,015 ccm, 1,129 ccm, 1,222 ccm og 1,299 ccm. Effekten varierte fra 55 til 65 hestekrefter, og alle modeller var utstyrt med en firetrinns manuell girkasse.
[rediger] GS Birotor
En GS-variant med wankelmotor ble lansert i 1973 under navnet GS Birotor. Denne var utstyrt med en torotors wankelmotor produsert av Comotor, men modellen solgte dårlig og ble trukket fra markedet etter 847 solgte eksemplarer. Salget var så skuffende at Citroën forsøkte å kjøpe tilbake alle eksemplarene for å vrake dem, for å slippe å sitte på et lager av reservedeler, og bare et svært lite antall finnes i dag, de fleste hos private samlere.
