Christian VI
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christian VI Konge av Danmark-Norge |
|
Valgspråk: | For Gud og folket. |
---|---|
Regjeringstid: | 1730–1746 |
Født: | 1699 |
Død: | 6. august 1746 |
Foreldre: | Frederik IV og Louise av Mecklenburg-Güstrow |
Ektefelle(r): | Sophie av Brandenburg |
Barn: | Frederik (1723) Louise (1724) Louise (1726) |
Christian VI (født 1699, død 6. august 1746) var konge av Danmark-Norge 1730–1746. Han var sønn av Frederik IV og Louise av Mecklenburg-Güstrow, og tilhørte huset Oldenburg.
[rediger] Pietisme og stavnsbånd
Christians forargelse over farens kvinneglade og bigamistiske liv førte til at han, som en av sine første regjeringshandlinger, omgjorde farens testamente og fratok enkedronning Anna Sofie, Frederik IVs andre hustru, en stor del av den formuen hun hadde arvet. Deretter ble hun forvist til Clausholm, hvorfra Frederik IV i sin tid hadde latt henne bortføre. I 1721 giftet Christian seg med Sophie Magdalene av Brandenburg-Kulmbach.
Hans regjeringstid var preget av økonomisk tilbakegang, som medvirket til landmilitsens opphevelse i 1730. Mange bønder benyttet den nye friheten til å flykte til byene og slippe fra det umenneskelige hoveriarbeidet under tyranniske herrer. Etter hardt press fra godseierne, som manglet arbeidskraft, ble stavnsbåndet innført i 1733. Stavnsbåndet forbød bønder mellom 14 og 36 år å forlate det godset de var født på. Bøndene ble først kvitt det forhatte stavnsbåndet 55 år senere. For å sikre høye priser på dansk korn ble det i 1735 innført et forbud mot kornimport. Dette gikk spesielt hardt ut over nordmennene, som var avhengige av importert korn.
[rediger] Norgesreisen i 1733
I motsetning til sin reiselystne far holdt den tungsindige og religiøse Christian VI seg stort sett hjemme, bortsett fra et enkelt besøk i Norge og hertugdømmene. Reisen til Norge var imidlertid en stor begivenhet som ble grundig dokumentert gjennom historieskrivere og tegnere som fulgte med hoffet på reisen. De reiste fra Østfold til Christiania, gjennom Gudbrandsdalen, over Dovre til Trondheim, og derfra langs Vestlandskysten sørover til Ålesund, Bergen, og tilbake til Christiania. Bildene fra reisen ble stukket med en rekke kobberstikk, men praktverket ble ikke utgitt slik som planlagt. Norgesreisen ble i første omgang beskrevet i «Jonas Kierulfs Journal» (1745) og det påtenkte verk kom først som bibliofil utgave i 1990.
Christian VIs Norgesreise festet seg i folkeminne, og i sær fra Sunnmøre finnes tallrike sagn om det famøse kongebesøket. Folk ble bedt om å male sorte kors på dørene og stå langs ruten og sukke høylydt for å vise at de led under hard arbeid og kristelig tungsind. Kongens pietistiske tilbøyeligheter resulterte blant annet i at han forbød enhver forlystelse på søndagen. I 1735 utstedte Christian VI den beryktede helligdagsforordningen om tvungen kirkegang, hvor pliktforsømmelser medførte bøter eller opphold i gapestokken.
Kongen var sky og innesluttet av vesen, og holdt seg unna offentligheten. Med tiden stivnet livet ved hoffet til i kjedsommelig ensformighet. Musikken ved hoffet var religiøs og det ble aldri danset. Videre var kongen, både av helsemessige og religiøse grunner, og arrangerte kun sjelden jakt ved hoffet.
I 1734–1736 lot kongen den unge hoffbyggmester Lauritz de Thurah bygge det vakre barokkslottet Eremitageslottet i Jægersborg Dyrehave som jaktslott. For å understreke eneveldets verdighet sørget Christian VI også for oppførelsen av flere prestisjebygninger, heriblant det første Christiansborg. Disse bygningene ble finansiert av Øresundstollen, men var med på å underminere statsfinansene. I 1736 ble forløperen for Nationalbanken, den seddelutstedende Kurantbank, opprettet for å fremme vareomsetningen.
Christian VI døde 6. august 1746, kun 46 år gammel. Han ble gravlagt i Roskilde Domkirke og etterfulgt av sin sønn, Frederik V.
Forgjenger: Frederik IV |
Konge av Danmark-Norge |
Etterfølger: Frederik V |
[rediger] Stamtavle
Christian VI |
Far: |
Farfar: Kristian V |
Farfars far: Fredrik III |
Farfars mor: Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg |
|||
Farmor: Charlotte Amalie av Hessen-Kassel |
Farmors far: Wilhelm VI, landgreve av Hessen-Kassel |
||
Farmors mor: Hedwig Sophie av Brandenburg |
|||
Mor: Louise av Mecklenburg-Güstrow |
Morfar: Gustav Adolf, hertug av Mecklenburg-Güstrow |
Morfars far: Johann Albrecht II, hertug av Mecklenburg-Gustrow |
|
Morfars mor: Eleonore Maria av Anhalt-Bernburg |
|||
Mormor: Magdalene Sibylle av Holstein-Gottorp |
Mormors far: Frederick III, hertug av Holstein-Gottorp |
||
Mormors mor: Maria Elisabeth Wettin av Sachsen |