Charles Luciano
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Charles «Lucky» Luciano (født Salvatore Lucania 24. november 1897, død 26. januar 1962) var en legendarisk italiensk-amerikansk mafioso. Luciano anses som faren av den moderne organiserte kriminaliteten.
Innhold |
[rediger] Tidlig i livet
Charles Luciano var født i landsbyen Lercara Friddi øst for Corleone i Sicilia. I en alder av ti år, flyttet familien til USA. Han begynte da tidlig å tjene penger ved å få andre barn til å betale for hans beskyttelse. De som ikke betalte fikk juling. I 1916 ble Luciano medlem av "Five Points Gang", som var mistenkt av politiet for å stå bak en rekke drap. Allerede i 1920 arbeidet Luciano for forskjellige gangstere, slik møtte han fremtidens legendariske mafiosoer som Frank Costello, Vito Genovese og Carlo Gambino. Men det Luciano ble kjent for, var å bli den første italienske gangsteren til å rekruttere jøder og andre gangstere av ikke-italiensk opprinnelse, som hans framtidige venner og underordnede. Noen av dem var Meyer Lansky og Benjamin "Bugsy" Siegel, som begge spilte en stor rolle i utviklingen av organisert kriminalitet gjennom 1900-tallet. Luciano skal ha utpresset sine egne elever på skolen for penger, men Lansky skal ha nektet og forsvart seg mot den tøffe Luciano. Etter den dagen, fikk Luciano et helt annet perspektiv på jøder og utlendinger fra andre kulturer, og skal ha blitt imponert av den tøffe gutten. Lansky introduserte Luciano for Siegel og de ble alle bestevenner med Costello, Adonis, Anastasia og Lucchese. Ved å begynne å organisere gambling, prostitusjon, smugling av våpen, narkotika og alkohol, var Luciano og hans gjeng "The Young Turks", godt på vei oppover i underverdenen i New York City.
På begynnelsen av 1920-tallet, ble "The Young Turks" og Luciano oppsøkt av Arnold Rothstein, som var kjent for å fikse "world-series" i 1919. Rothstein hadde fabrikker i Skottland som produserte whiskey, og ville distribuere den i New York. (På den tiden var alkohol ulovlig i USA). Rothstein var også av jødisk opprinnelse og hadde en hjerne som utkonkurrerte alle. På denne tiden var det to store bosser i New York som dominerte all organisert kriminalitet, begge med over 500 soldater på hver side og begge var desperate til å slå ut den andre. Den ene het Joe "The Boss" Masseria og den andre Salvatore Maranzano. Spenningen hadde vært stor mellom dem helt siden begynnelsen på 1920-tallet og Rothstein ville derfor ikke oppsøke noen av dem, siden han trodde han kunne blitt drept. Men Luciano hadde jødiske partnere og var ikke kjent for enten Masseria eller Maranzano. Luciano og Rothstein ble straks partnere, og millionene strømmet inn via whiskyen som ble solgt.
Men det varte ikke lenge før ryktene om Charlie Luciano og "The Young Turks" begynte å nå fram til bossene.
[rediger] Lucky Luciano
På midten av 1920-tallet ble Luciano med i en av de store familiene som hersket i New York. Luciano valgte å bli med Masseria og pga. den store whiskey-handelen de hadde, var det en intens kamp om å kontrollere den. Luciano ble en av lederne i en annen gjeng kalt "Morello-gjengen", som Masseria var overhode for. Det likte overhodet ikke Maranzano og etter flere drapsforsøk på både Luciano og vennene hans, bestemte Luciano seg for å drive sitt eget spill. Han satte opp operasjoner rundt omkring i New York, men ble kidnappet av Maranzanos menn som både knivstakk og slo han. Luciano ble lagt igjen ved Staten Island for å dø, men overlevde og klarte å komme seg til et sykehus. "Jeg var heldig", sa Luciano til Lansky, og Lansky svarte: "Ja, du er jo "Lucky Luciano".
Luciano sverget hevn over Maranzano, og forstod at hans kjære venn Gaetano "Tommy" Reina, en annen capo (kaptein) i Masserias familie, hadde også spilt begge sider og forådt ham til Maranzano. I tillegg hadde Rothstein blitt myrdet på sitt hotellrom, angående en spillegjeld, men det er aldri blitt bevist om det bare var rykter eller om Maranzano eller Masseria hadde noe å gjøre med det. Ihvertfall var dette kaka. Luciano hadde fått nok av dem begge to og sendte en av hans "Turks" til å drepe Reina, det var den fremdtidige mafiabossen Vito Genovese og det utløste hele den fryktlige Castellammarese-krigen i 1926.
[rediger] Castellammarese-krigen
I 1926 brøt Castellammarese-krigen ut, dette satte Masseria og hans menn opp imot sicilianske Maranzano, men Luciano og hans "Young Turks", sviktet begge sider og drømte om hvordan de kunne gjøre det større. Luciano fikk igjen Masserias tillit ved å redde livet hans.(Luciano hadde selv arrangert drapsforsøket og leid en annen gutt til å skyte på Masseria). Slik kunne Luciano igjen spille begge sider til sin egen fordel og avtalte med Maranzano at han bare kunne drepe Masseria om ham fikk bli "Underboss" for Maranzano. Maranzano gikk med på det og 15. april 1931, ble Masseria med Luciano til en italiensk restaurant på Coney Island for å spise middag. Etter hvert som klokken nærmet seg, undskyldte Luciano plutselig seg og måtte på toalettet. Sekunder etter kom Benjamin "Bugsy" Siegel, Vito "Vitone" Genovese, Joe "Joey A" Adonis og Albert "Mad Hatter" Anastasia inn og skjøt Masseria til døde på ordre fra Luciano. Morderne skal ha blitt kalt "De Fire".
Slik vant Maranzano krigen, og ble utnevnt til "Capo di tutti Capi", (Boss of all Bosses, sjef over alle sjefer), og satte Luciano som sin Underboss eller nestleder. Men Luciano var smart, og visste at Maranzano ville gå lei av ham og vennene hans pga. deres første møter. Derfor sendte Luciano sine "Fire" igjen, men denne gangen med Meyer Lansky, og drepte Salvatore Maranzano, 10. september 1931, 6 måneder etter han hadde blitt "Sjef over alle Sjefer". Slik ble Luciano automatiks satt på toppen av underverden i New York, og begynte å finansiere sine drømmer innen organisert kriminalitet.
[rediger] Kommisjonen og De Fem Familiene
Med Masseria og Maranzano unna vei, kunne Luciano gjennomføre hans visjon om å omorganisere mafiaen, ikke bare i New York, men i hele USA. Hans visjon gikk ut på å dele opp familiene til forskjellige territorier. Dette skulle være med på å forhindre flere store kriger som hadde herjet på 1920-tallet. Han kalte den "Kommisjonen" og de fem familiene het: Luciano, Mangano, Gagliano, Bonanno og Profaci.
Slik ble det endelig fred i mafiaen, med mindre drap, mindre problemer og mindre fiender. Dette var vellykket og mafiaen tjente mer enn aldri før. Milliardene strømmet inn og Luciano kunne ikke vært lykkeligere. Men i 1935 ble en jødisk gangster og mafiaboss Dutch Schultz, også kalt "Ølbaronen fra Bronx", stilt for retten av en New York-aktor, Thomas Dewey. Shultz ville ikke gå i fengsel og bestemte seg for å arrangere Deweys død, men Luciano og de andre familiene visste at hvis Shultz drepte Dewey, ville det bare føre til enda mer bråk mot dem. Så Luciano og "Kommisjonen" bestemte at Shultz måtte dø. Dessverre førte dette bare til at Dewey rettet sitt øye på Charlie "Lucky" Luciano, den største gangsteren i New York. Og hardere tider kom for Luciano og mafiaen. I 1936 fikk Luciano en dom for hallikvirksomhet, på grunnlag av bevis som mest sannsynligvis var plantet for å få han dømt. Han fikk en dom på 30-50 år, men det stoppet ikke "Lucky" Luciano. Han fortsatte å styre mafiaen fra fengselet. Årene gikk og milliardene fortsatte å strømme inn. Narkotika, gambling, fagforeninger, hvitvasking, byggefirmaer, lotteri, beskyttelespenger, ran og kapring av lastebiler var bare en brøkdel av det som mafiaen tjente på.
[rediger] 2. Verdenskrig, Flamingo og Luciano
I 1942 ble et fransk slagskip sunket i havnen i New York. Folk snakket om tyske ubåter utenfor kysten og at det var sabotasje ved havna. Den samme havnen som var kontrollert av mafiaen. Myndighetene i New York oppsøkte Meyer Lansky, Frank Costello og Vito Genovese som var på samme hotell i Miami. Frank Costello, også kjent som "The Prime Minister", (Statsministeren), var blitt ny boss i Luciano/Costello-familien og myndighetene håpet Lansky og Costello ville høre på dem, og om de kunne snakke med Luciano i fengselet. Genovese og Costello avfeide ideen helt, men Lansky, smart som han var, forstod at dette ville være bra for både mafiaen og Luciano. Lansky og Costello presenterte ideen for Luciano som ikke likte ideen i det hele tatt. Men etter et par minutter med Lansky, ombestemte han seg, og ga bud til sine venner på Sicilia og resten av Italia om å hjelpe de allierte styrkene i kampen mot Mussolini og Hitler.
I 1945 var krigen over, og etter 10 år i fengsel, anket Luciano om frihet. Tross alt, han hadde tjent landet sitt hemmelig. Luciano ble frikjent og fikk lukte på New Yorks gater for første gang på 10 år, men bare på en betingelse: at han aldri måtte komme tilbake til USA. Luciano tok tilbudet, og fikk en skikkelig avskjedsfest, med hundrevis av mafia-medlemmer som gjester. Der fikk han også høre om det berømte "Flamingo-problemet". Benjamin "Bugsy" Siegel hadde reist til Hollywood og satt opp gambling, prostitusjon og fagforeninger der. Samtidig hadde han lånt 5 millioner dollar av Lansky og Luciano, uten at Luciano engang visste det, for å bygge et kasino i Nevada som han kalte "The Flamingo". Lansky hadde advart Siegel flere ganger om at det ikke skulle koste mer enn bare $ 1 million, men Siegel hadde ikke hørt etter. Luciano advarte ham om å ikke satse mer av pengene hans på dette tåpelige prosjektet. Siegel nikket og ble igjen venner med Luciano og Lansky.
[rediger] Narkotika, Havana-Konferansen og Siegel
Luciano likte seg i Italia. Det var fredelig og nok av gamle venner. Men Luciano hadde ikke bestemt deg for å gi opp livet sitt i organisrt kriminalitet, og satte opp nye butikker på Sicilia som spesialiserte seg på å lage dukker. Men disse dukkene var ikke vanlige, de var propfulle av heroin og kokain, som ble dyrket i Tyrkia, transportert til Sicilia, for så å ble puttet inn i dukker og fraktet over til Cuba. Der kunne de pumpe all narkotikaen inn til USA så mye de ville, og selge det der. Det beviste at Luciano kunne styre mafiaen hvor som helst i verden, uansett sikkerhet og lover. Men tidene forandret seg, og planene for Cuba skulle finansieres. Etter to år i Italia, var Luciano klar for en reise til Havana for å møte opp på Havana-Konferansen. Der var alle overhodene i De Fem Familiene og resten av Kommisjonen for å snakke om narkotikaen, Cuba og "Bugsy" Siegel. Unnskyldningen for møtet var å feire Frank Sinatras karriere, Sinatra var også en av Lucianos hemmelige venner. Sinatra møtte opp med 2 millioner dollar i en koffert til Luciano og snakket med ham i flere timer.
Det var i den øverste leiligheten i hotellet at Luciano, Lansky, Costello og Vincent Mangano bestemte seg for å organisere sin egen dødspatrulje. Best kjent som "Murder Inc", skulle de drepe alle som stod i veien for pengene mafiaen tjente. Det var både italienere og ikke-italienere som var med i gruppen. Mangano foreslo at hans egen Underboss, Albert "Mad Hatter" Anastasia, skulle lede gruppen. Alle var enige og fortsatte konferansen. "Murder Inc" skal ha stått bak drapene på 500 mennesker fra 1940-tallet, og fram til 1960-tallet.
Kommisjonen begynte å diskutere "Bugsy" Siegel og Flamingo-problemet. Siegel hadde åpnet kasinoet på julaften og ingen hadde reist helt ut i ørkenen for å bo på et hotell. Hele ideen var en fiasko, og Luciano bestemte at penger er viktigere enn vennskap. 20. juni 1947 ble Siegel skutt og drept i sitt eget hus i Hollywood mens han leste avisen. Alle mente det var det riktige valget og at Lansky skulle få "The Flamingo", siden det aldri kom til å bli noe stort. Men det var ikke først i 1991 at mafiaen forstod at de 6 millionene som ble brukt til investering i "The Flamingo", hadde skapt en hel by, og tjent over 300 milliarder dollar i profitt.
[rediger] Genovese, Anastasia og Apalachin
Luciano ble oppdaget på Cuba, og ble beordret tilbake til Italia for konstant overvåkning. Luciano følte han ble mer og mer ulykkelig og at han hadde ødelagt hele narkotika-operasjonen. Alle butikkene hans ble stengt, i tillegg arresterte de 13 menn på en båt over til Cuba, med 5 millioner dollar i heroin. Ut mot 1950-tallet, ble det mer og mer vanskelig for mafiaen. Særlig i Mangano-familien. Både Vincent og Philip Mangano hadde blitt brutalt myrdet av Albert Anastasia, men han forklarte foran Kommisjonen at Mangano hadde planer om å drepe ham, og at Anastasia bare forsvarte seg. I tillegg støttet Costello det Anastasia sa, fordi han trengte muskler til å forsvare seg mot Vito Genovese. Luciano/Costello-familien var blitt delt i to: Costello- og Genovese-loyaler. Genovese følte seg forbigått da Luciano valgte Costello som boss for familien og ikke ham, og Costello trengte allierte for å hamle opp med Genovese. Slik ble det tøff spenning i underverdenen igjen. Anastasia plasserte Carlo Gambino som sin Underboss i 1952 og fortsatte med Costello-alliansen og narkotikaen. Samtidig ble Luciano oppdaget for å ha brutt løslatelsen sin igjen, og ble plassert i en 24-dagers arrest. Lansky besøkte ham i 1956 for å fortelle om sine planer for Nevada, Cuba og Florida. De snakket i mange timer sammen i Lucianos leiliget i Roma, da telefonen plutselig ringte. Det viste seg at Costello var blitt skutt av Vincent "Chin" Gigante, som hadde fått ordrer fra Vito Genovese. Costello hadde blitt truffet i hodet, men vært i stand til å gå fra åstedet. (Det er aldri blitt bevist om Gigante bommet med vilje når han skjøt Costello). Costello var blitt skremt og svekket og fikk tillatelse av Kommisjonen til å pensjonere seg, dermed var veien klar for Vito "Don Vito" Genovese til å ta over familien.
Samtidig, med Costello ute av veien, begynte folk å tvile på Anastasia. Noen mente han var blitt for gal, og at alt han ville var å drepe folk, selv for den minste ting. Derfor oppsøkte Costello og Lansky den fengslede Luciano igjen for hjelp til å "ta seg av" deres gamle venn Anastasia, som var blitt kjent som "Lord High Executioner" blant sine fiender, som var mange. Luciano sa ja, og Costello fikk Anastasias Underboss, Carlo Gambino på sin side. Dermed var veien klar for Gambino, som arrangerte drapet på Anastasia i Park Sheraton Hotel i New York den 25. oktober 1957. (Anastasia-mordet ble ikke løst før i mai 2007). Gambino satte seg selv som boss, og familien byttet navn til Gambino-familien, akkurat som Genovese.
Men Luciano/Lansky/Costello-alliansen var ikke ferdige ennå. I all hemmelighet lurte de Genovese i en narkotikafelle, der den ene selgeren var en informant. Genovese ble raskt arrestert og fikk ikke nok tid til å organisere drapene på Costello, Gambino og Luciano, de nå mektigste medlemmene i Kommisjonen. Alt håp var ute for Genovese, som fikk en dom på 10 år.
Nå var det på tide å få orden på ting. Luciano hadde fått et hjerteinfarkt og kunne snart ikke lenger lede mafiaen som "Capo di tutti Capi". Derfor organiserte han, gjennom Costello og Lansky, et mafia-møte. Det største noensinne. Der skulle hele Kommisjonen stemme om hvem som hadde makt nok til å omorganisere hele underverdenen. Dessverre ble møtet avbrutt da FBI plutselig stormet inn og alle bossene måtte løpe for livet. Over 50 bosser ble arrestert, alle fra De Fem Familiene også, unntatt en, Carlo "Don Carlo" Gambino. Gambino ble ikke ansett som noen trussel, men med hjelp fra Luciano, gikk alt bra, og fred samlet seg i mafiaen i over 30 år. "Et bra valg", sa Lansky til Luciano, som nikket hardt tilbake gjennom gitteret. Dette møtet skjedde oppe i Apalachin i New York, på Joe Barbaras gård, og har senere blitt kalt "The Apalachin Meeting, 1957". Det største mafia-møtet i hele historien.
[rediger] Lucianos død
I 1962 døde Charles «Lucky» Luciano av ett hjerteinfarkt etter dårlig helse de siste årene. Han døde i en alder av 64 ved Naples International Airport. Han ble begravd på St. John`s Cemetry i New York.
Den dagen han døde, hadde han planer om å selge rettighetene til hans livshistorie til en filmskaper. Mafiaen mislikte sterkt denne ideen og hadde flere ganger prøvd å få han til å ombestemme seg. Det har hvert snakk om at Lucianos hjerteinfarkt var ett resultat av at han ble forgiftet av mafiaen. Men dette er aldri blitt verifisert.
