ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Bokstav - Wikipedia

Bokstav

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et prøveeksemplar med oppsett på skrifttyper og språk, av William Caslon
Et prøveeksemplar med oppsett på skrifttyper og språk, av William Caslon
Bokstaver fra antikkens Hellas på en vase
Bokstaver fra antikkens Hellas på en vase

En bokstav er et element i et alfabetisk system for skriving, slik som det greske alfabetet og dets etterkommere. Hver bokstav i det skrevne språket er vanligvis assosiert med et fonem (lyd) i den muntlige formen av språket. Skrevne tegn i tidligere skrifter er ofte best betegnet som stavelsesskrift (som angir en stavelse) eller logogram (som angir et ord eller en frase).

[rediger] Oversikt og bruk

Som symboler som angir segmetell tale er bokstaver assosiert med fonetikk. I et helt fonemt alfabet angis et enkelt fonem av en enkelt bokstav, men igjennom historien, og i praksis, angir bokstaver ofte mer en ett fonem. Et par bokstaver som sammen angir et enkelt fonem er kalt en digraf. Eksempler på digrafer i norsk kan være «kj», «hj» eller «hv», og i engelsk finnes digrafer som «ch», «sh» og «th». Et fonem kan også være representert ved tre bokstaver, og kalles da et trigraf. Eksempler på en slik kombinasjon kan være «sch» i tysk.

En bokstav kan også assosieres med mer en ett fonem når fonemet kommer an på de omkransende bokstavene eller ordets etymologi. Som eksempler på posisjonelle effekter, er den spanske bokstaven c uttalt [k] før a, o eller u (f.eks. cantar, corto, 'cuidado), men er uttalt [s] før e eller i (f.eks. centimo, ciudad).

Bokstaver har også spesifikke navn assosiert til dem. Disse navnene er forskjellig fra språk til språk, dialekter og hisorie. Z, på norsk uttalt zett, er i de fleste engelsktalende land, som i britisk engelsk, uttalt zed, men i amerikansk engelsk uttalt zee.

Bokstaver, som elementer i alfabeter, har obligatoriske rekkefølger. Dette er generelt kjent som «alfabetisk rekkefølge». I spansk, f.eks., er bokstaven ñ (uttalt [nj]) en selvstendig bokstav som kommer rett etter n i den alfabetiske rekkefølgen.

Bokstaver kan også ha nummeriske verdier. Dette gjelder romertall og andre bokstaver i andre skrivesystemer. I norsk brukes arabertall vanligvis istedenfor bokstaver.

[rediger] Forskjellige bokstaver

Det arabiske alfabetet: (Alfabetisk fra høyre til venstre) ﺍ, ﺏ, ﺕ, ﺙ, ﺝ, ﺡ, ﺥ, ﺩ, ﺫ, ﺭ, ﺯ, ﺱ, ﺵ, ﺹ, ﺽ, ﻁ, ﻅ, ﻉ, ﻍ, ﻑ, ﻕ, ﻙ, ﻝ, ﻡ, ﻥ, هـ, ﻭ, ﻱ.

Det kyrilliske alfabetet: А, Б, В, Г, Ґ, Д, Е, Є, Ж, З, И, І, Ї, Й, К, Л, М, Н, О, П, Р, С, Т, У, Ф, Х, Ц, Ч, Ш, Щ, Ю, Я, Ъ, Ь, Ђ, Љ, Њ, Ћ, Џ.

Det greske alfabetet: Α, Β, Γ, Δ, Ε, Ζ, Η, Θ, Ι, Κ, Λ, Μ, Ν, Ξ, Ο, Π, Ρ, Σ, Τ, Υ, Φ, Χ, Ψ, Ω.

Det hebraiske alfabetet: (Alfabetisk fra høyre til venstre) א, ב, ג, ד, ה, ו, ז, ח, ט, י, כ, ל, מ, נ, ס, ע, פ, צ, ק, ר, ש, ת.

Det latinske alfabetet: A, B, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L, M, N, O, P, Q, R, S, T, U, V, W, X, Y, Z.

språkstubb
Denne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -