Det arabiske alfabetet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Det arabiske alfabetet | |
 'al-‘arabiyyah, «arabisk» |
|
| Type | Alfabet |
| Typespesifikasjon | Konsonantalfabet |
| Periode | Siden ca. 400 |
| Språk | Arabisk, persisk, urdu, kurdisk, pashto, sindhi m.fl. |
| Avstamning | Førkananittisk Fønikisk Arameisk Nabateisk eller syrisk Arabisk |
| Unicode | U+0600 til U+06FF |
| ISO 15924 | Arab |
Det arabiske alfabetet er spesielt laget til det arabiske språket, det skrives fra høyre til venstre og består av 28 bokstaver. Man har ikke egne bokstaver for de korte vokalene, disse kan markeres over og under bokstavene med egne tegn, men dette blir sjelden brukt, med unntak av i skolebøker for barn og i Koranen.
Alfabetet ble utviklet fra det nabateiske alfabet som igjen var avledet av en form for arameisk skrift. Disse skrifttypene er kjent fra tiden rundt 300-tallet e. kr. Det har eksistert forskjellige stiltyper av arabisk skrift som nå er gått helt av bruk.
Det finnes ingen store bokstaver i det arabiske alfabetet, alt skrives «i ett», det sitter fast i hverandre, nesten som løkkeskrift.
De fleste bokstavene, men ikke alle, har 4 former, ettersom hvor i ordet de står, enten i isolert form, begynnende form, inne i eller på slutten av ordet (siste bokstav). Noen bokstaver er såkalte ikkekoblende bokstaver, disse bokstavene fester seg ikke til bokstaven som kommer etter, derfor har de bare to former.
Det finnes også noen ekstrategn som ikke regnes som en del av alfabetet.
Det arabiske alfabetet brukes av alle arabiske land i tillegg til at det brukes i Pakistan pluss noen flere muslimske land. Det arabiske alfabatet ble også brukt av det ottomanske riket og av tidligere muslimske stater.
[rediger] Det arabiske alfabetet
(OBS! Du må ha installert støtte for arabisk skrift hvis du skal kunne se bokstavene, du kan prøve å velge arabisk under encoding i nettleseren din.)
- ا 'ælif
- ب ba'
- ت ta'
- ث θa' (Þa') (som engelsk th, som i thunder)
- ج ġīm (dzjīm) (ǧīm)
- ح ħa'
- خ khaa'
- د dal
- ذ ðal (som engelsk th, there eller this)
- ر rā'
- ز zay
- س sīn (som norske ordet "sin")
- ش sjīn
- ص Sād
- ض Dād
- ط Tā'
- ظ DHā'
- ع ʿayn (ʔˤayn) (3ayn)
- غ ghayn
- ف fa'
- ق qāf
- ك kaf
- ل lam
- م mīm
- ن nūn
- ه ha'
- و wāw
- ي ja'
[rediger] De forskjellige formene
| Sluttende form | Midt på ordet | Begynnende form | Isolert form | Bokstav | Lyd | Finnes i Norsk | Eksempelord |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ـا | ا | 'ælif (elif) | 'a | nei | |||
| ـب | ـبـ | بـ | ب | ba' | b | ja | binders |
| ـت | ـتـ | تـ | ت | ta' | t | ja | trone |
| ـث | ـثـ | ثـ | ث | Þa' | θ | nei | eng. thing |
| ـج | ـجـ | جـ | ج | ǧīm | ʤ / ʒ / ɡ | nei | eng. job |
| ـح | ـحـ | حـ | ح | ħa' | ħ | nei | |
| ـخ | ـخـ | خـ | خ | khaa' | x | nei | |
| ـد | د | dal | d | ja | dame | ||
| ـذ | ذ | ðal | ð | nei | eng. that | ||
| ـر | ر | rā' | r | ja | "rulle-r" | ||
| ـز | ز | zay | z | nei | eng. zoo | ||
| ـس | ـسـ | سـ | س | sīn | s | ja | synge |
| ـش | ـشـ | شـ | ش | sjīn | ʃ | ja | sjokolade |
| ـص | ـصـ | صـ | ص | Sād | sˁ | nei | |
| ـض | ـضـ | ضـ | ض | Dād | dˁ | nei | |
| ـط | ـطـ | طـ | ط | Tā' | tˁ | nei | |
| ـظ | ـظـ | ظـ | ظ | DHā' | ðˁ / zˁ | nei | |
| ـع | ـعـ | عـ | ع | ʿayn | ʕ / ʔˁ | nei | |
| ـغ | ـغـ | غـ | غ | ghayn | ɣ / ʁ | ja | "skarre-r" |
| ـف | ـفـ | فـ | ف | fa' | f | ja | falle |
| ـق | ـقـ | قـ | ق | qāf | q | nei | |
| ـك | ـكـ | كـ | ك | kaf | k | ja | kaffe |
| ـل | ـلـ | لـ | ل | lam | l | ja | liste |
| ـم | ـمـ | مـ | م | mīm | m | ja | matte |
| ـن | ـنـ | نـ | ن | nūn | n | ja | nakke |
| ـه | ـهـ | هـ | ه | ha' | h | ja | historie |
| ـو | و | wāw | w | nei | eng. winter | ||
| ـي | ـيـ | يـ | ي | ja' | j | ja | jeksel |
