Blandingshunder
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En blandingshund kalles også ofte hundebastard, kjøter eller gatemix. Det er normalt en tilfeldig krysning mellom to eller flere ulike (ofte populære) hunderaser.
Begrepet hundebastard benyttes egentlig om blandinger der rasene er uspesifisert (ukjente), mens begrepet kjøter gjerne er et nedsettende uttrykk som brukes om uvanlig stygge eller uberegnelige blandingshunder.
Innhold |
[rediger] Såkalte ulvehybrider
Såkalte ulvehybrider oppstår når en hund parer seg med en gråulv, men det er ikke korrekt å kalle avkommet hybrider. De blir bastarder, fordi hybridisering bare kan skje nå to ulike arter krysses - eksempelvis gråulv og prærieulv eller tamhund og rødulv. Slikt avkom blir vanligvis sterilt. Det finnes imidlertid et unntak fra regelen. Dersom artene enten er i ferd med å «smelte sammen» til, eller «oppstå som ulike» arter, kan avkommet bli forplantningsdyktig.
Krysninger mellom underarter av samme art blir bastarder. Vanlig gråulv og og hund tilhører samme art og avkommet blir derfor bastarder. Slikt avkom blir forplantningsdyktig.
[rediger] Eksempler på uønsket kryssavl
Årsaken til blandingshunder er sjelden ønsket om å krysse to ulike raser, men som regel regel løshunder og uansvarlig eierskap.
Hvert år leder uønsket kryssavl mellom hunder til at det fødes en rekke valper som er uønsket, med alle de bekymringer og ekstra kostnader det skaper for eierene. Slike valper blir gjerne enten gitt bort eller avlivet i Norge, men i mange andre land havner de på gata som løshunder. Der fortsetter de å formere seg ukontrollert, og i mange tilfeller blir de til et samfunnsmesig problem.
Etter hvert som nye generasjoner av såkalte gatehunder fødes og utvikler seg, endrer hundene utsende og karakter, og det kan se ut som om de til slutt vil ende opp med et tilnærmet likt utseende. Slike hunder kalles gjerne pariahhunder.
[rediger] Eksempler på ønsket kryssavl
Dette er blandinger som bevisst er krysset for å oppnå bestemte egenskaper. Slik kryssavl leder til «nye raser» om det genetiske materialet utvikles i en slik grad at de nye rasene oppnår en stor nok genpool til å bli levedyktige uten en for stor grad av innavl.