Dachshunder
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dachshunder er en gruppe drivende jakthunder som er særskilt godt utrustet for å spore vilt. Dachshundene er således sporende hihunder. De har lite kontakt med jegeren under drevet, men samarbeider nøye når/om jakten fortsetter inn i et hi. Slike hunder kan i visse tilfeller slå ut på lange drev når de sporer eller har los. Overvær er bare viktig når hunden kan etablere synskontakt med viltet.
Når hunden finner et interessant spor og begynner å nærme seg viltet, som gjerne ligger og trykker i nærheten, begynner den gjerne å småbjeffe (støte på fot). Kommer hunden nær nok, vil viltet ta til flukten. Dersom hunden ser viltet når dette skjer, setter den gjerne i et høyt vræl (beskrik) og renner etter. Viltet vil som regel alltid klare å komme ut av synsranden for hunden, som tar opp forfølgelsen via sine sporegenskaper, hele tiden halsende. Dette kalles å ha los, idet hunden tilkjennegir hvor den er slik at jegeren kan følge med/etter. De mest energiske hundene kan holde en slik jakt gående i flere dager.
Dachshundene tilhører FCIs gruppe 4, men denne gruppen har av NKK blitt slått sammen til ei gruppe, kalt gruppe 4/6 i Norge. Sammen med noen typer terriere tilhører dachshundene også gruppen av såkalte hihunder. Dachshundene deles inn i tre størrelsesvarianter, hver med tre pelsvarianter:
[rediger] Inndeling i gruppe 3
[rediger] Seksjon 1: Dachshunder
- dachshund (den største varianten)
- dvergdachshund (den mellomste varianten)
- kanindachshund (den minste varianten)