Labrador retriever (FCI #122) er 1 av 6 retrievere og tilhører gruppen av apporterende hunder, også kalt gruppe 8 av FCI og NKK. Rasen ble opprinnelig avlet fram for å bistå stående fuglehunder med sine glimrende apport- og svømmeferdigheter. Den er en av verdens mest populære hunder.

Innhold

1 Opprinnelse og alder
2 Utseende, anatomi og fysikk
3 Bruksområde
4 Lynne og væremåte
5 Annet
6 Lenker

[rediger] Opprinnelse og alder

Sort labrador retriever

Utrolig nok så har ikke navnet labrador noe med opprinnelsen å gjøre. I dag er de fleste kynologer enige om at rasen har sin opprinnelse fra Newfoundland i Canada. Den fikk imidlertid sin endelige utforming på begynnelsen av 1900-tallet, først etter at den kom til Storbritannia. Britene krysset også inn andre raser. Trolig nedstammer også labradoren fra såkalte St. John's-hunder, som en gang levde på Newfoundland.

Rasen ble godkjent av The Kennel Club i 1903, og den første raseklubben, British Labrador Club, ble stiftet i 1916. Det fortelles at det skal har vært en labrador (på besøk) i Trondheim alt i 1908, men det var først etter andre verdenskrig at nordmenn fattet særlig interesse for rasen. I dag er den imidlertid en av våre mest populære tamhundraser.

[rediger] Utseende, anatomi og fysikk

Labrador retriever har en kraftig og muskuløs rektangulær kropp med bred rygg. Den er en stor og meget energisk hunderase. Skallen er forholdsvis bred, ørene hengende og forholdsvis bredt ansatte, og halen kraftig ved roten og middels lang. Pelsen skal være kort og tett og uten krøller, og gir sammen med underullen vannavstøtende løsning. Pelsfargen er ensfarget sort, lever-/sjokoladebrun eller gul. Gulfargen kan variere fra kremfarget til nærmest reverød. En liten hvit flekk i brystet er tillatt.

Hannene blir gjerne 56–57 cm i skulderhøyde, mens tispene blir 54–56 cm høye. Vekten varierer gjerne fra ca. 25–35 kg, avhengig av kjønn og type.

Det finnes fortsatt linjer av labrador retriever som avles primært med tanke på jakt. Denne er gjerne litt mindre og slakere enn de hunder vi vanligvis ser, men skal ellers være lik. Det hevdes at disse linjene ikke er like arvelig disponert for sykdom og fedme.

Labradoren har søte og kloke øyne ikke langt fra hverandre. Snuten er også lang.

[rediger] Bruksområde

Labradoren er en svært allsidig hunderase, som har blitt meget populær p.g.a. sitt vennlige og stødige vesen. Den er en glimrende familiehund, men den er også en meget attraktiv brukshund. Rasen som sådan blir mye benyttet som førerhund for blinde og svaksynte, hjelpehund og terapihund. Den har også en meget godt utviklet luktesans, og benyttes derfor ofte som narkotikahund og ettersøkshund.

[rediger] Lynne og væremåte

Leverfarget labrador retriever (valp)

Labradoren ser alltid ut til å være blid og fornøyd. Den har et rolig, men svært energisk vesen og er kjent for å være svært menneskekjær. Rasen regnes også inn blant de hunderasene som har størst forutsetninger for å bli en god og stødig familiehund for en barnefamilie, men man må aldri glemme at også labrador er et rovdyr. Rasen er kjent for å være glad i mat og trenger en god del mosjon for å trives og ikke bli overvektig. Som sådan trenger den også psykiske utfordringer for å bli en harmonisk hund.

[rediger] Annet

Rasen er gjerne svært glad i vann og blir ofte dyktige svømmere. Dessverre er de også dyktige på sølepytter og slikt, så man må regne med litt renhold.

Rasen er arvelig disponert for hofteleddsdysplasi (HD) og albuleddsartrose (AA). Mange mener også at rasen er arvelig disponert for fedme. Ørebetennelse og øreeksem forekommer også, gjerne av at labradoren er så glad i vann.