Bilisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bilisme betegner biltrafikk og bilkjøring. Bilismen, spesielt privatbilismen, er et fenomen som har bidratt sterkt til den individuelle mobiliteten i vestlige samfunn.

Med bilismens økende utbredelse både innenfor vestlige samfunn og til andre samfunn, som så langt var baserte på andre trafikkformer (bl.a. sykkel, tog og båt), blir derimot også bilismens skyggesider tydeligere. Spesielt problematiske er bilenes farlighet for andre (myke) trafikanter, de miljømessige konsekvensene av bilbruk, og bilenes plassbehov:

• I mange vestlige samfunn utgjør bilulykker allerede en av de største ikke-naturlige dødsårsakene.
• Miljøproblemene forårsakes av bilproduksjon, -eksos og -deponering. Bilproduksjonen er svært råstoffkrevende: For hver bil produseres det det tjue- til tredvedobbelte av bilens vekt i avfall. Bileksos utgjorde tidligere en stor miljøbelastning gjennom bly- og svoveldioksidutslipp, mens fokuset nå har skiftet til karbondioksid (CO₂). Bly var en farlig miljøgift og svoveldioksid en viktig kilde til surt nedbør, men begge problemene ble løst gjennom endringer i bensinens sammensetning. CO₂-utslipp kan derimot ikke fjernes så lenge fossil brensel brukes som drivstoff, og er en viktig drivhusgass.
• Bilens plassbehov er et problem fordi byplanleggingen i mange tiår har tatt sikte på å gjøre byer mest mulig bilvennlige, noe som har resultert i mange løsninger som er svært uheldige for både andre trafikanter og for byenes innbyggere generelt (lange veier til butikker eller offentlige kontorer, dårlig fremkommelighet for myke trafikanter, lite grønnareal, støyproblemer m.m.).