Bewegung 2. Juni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bewegung 2. Juni («2. juni-bevegelsen») var en venstreekstremistisk terrororganisasjon og såkalt «bygerilja» i Vest-Tyskland i 1970-årene. Navnet viser til Benno Ohnesorgs dødsdag den 2. juni 1967, da studenten ble skutt av vesttysk politi under en demonstrasjon mot sjahens besøk i Berlin.

Bewegung 2. Juni var mer spontanistisk og anarkistisk orientert enn RAF.

Noen av gruppens mest kjente medlemmer var Till Meyer, Michael Baumann, Ralf Reinders, Inge Viett, Gabriele Rollnik og Fritz Teufel.

[rediger] Kronologi

4. desember 1971: Georg von Rauch ble skutt i Eisenacher Straße i Berlin-Schöneberg av en kriminalbetjent. To dager senere ble et hus i Kreuzberg okkupert, som etter ham av husokkupantene ble kalt «Georg-von-Rauch-Haus».
Januar 1972: Ved nyttår fant det første møtet mellom forskjellige militante grupper sted (Tupamaros West-Berlin, Umherschweifende Haschrebellen, Rote Ruhr Armee og andre). De ble enige om å slutte seg sammen under navnet «Bewegung 2. Juni».
2. februar 1972: Bewegung 2. Juni utførte et bombeangrep på den britiske yachtklubben og to personellkjøretøyer tilhørende den britiske okkupasjonsstyrken i Berlin. Aksjonene hadde sammenheng med «Bloody Sunday» i Nord-Irland. Båtbyggeren Erwin Beelitz fant en av bombene. Da han gikk løs på den med hammer og meisel eksploderte den.
3. mars 1972: Etter at Thomas Weisbecker ble skutt utøvet Bewegung 2. Juni et bombeangrep på kriminalpolitiets kontorer i Berlin. De delte også ut et kort flyveblad med teksten «Jetzt reicht’s» («nå er det nok»)
5. mai 1972: I protest mot rettsvesenet begikk Bewegung 2. Juni en brandstiftelse på det juridiske fakultet ved det frie universitetet i Berlin.
August 1973: Inge Viett brøt seg ut fra kvinnefengselet i Lehrter Straße.
13. september 1974 til 5. februar 1975: Fanger tilhørende RAF, Bewegung 2. Juni og andre innledet en sultestreik og forlangte normale fangevilkår. Fangene diskuterte et Magna Charta, som skulle være politisk plattform for alle fanger i fengsler, psykiatriske anstalter, forsorgs- og oppdragelseshjem.
10. november 1974: En dag etter at RAF-mannen Holger Meins døde av sultestreiken ble presidenten for Berlins kammerrett (Berlins øverste dommer) Günter von Drenkmann myrdet i sitt hjem av Bewegung 2. Juni.
Torsdag 27. februar 1975 bortførte Bewegung 2. Juni CDUs toppkandidat i Berlin, Peter Lorenz, midt i valgkampen. Etter fem og en halv dags fangenskap ble han gitt fri i bytte mot løslatelse av forskjellige fengslede terrorister og demonstranter. Dette var den eneste bortføringen av en politiker som førte til at fanger ble løslatt.
30. juli og 31. juli 1975: Bewegung 2. Juni tilegnet seg 100 000 mark ved to bankran. Kunder og ansatte i bankene ble «trøstet» med Schokoküssen (en type godteri).
7. juli 1976: Fire kvinner (Monika Berberich, Inge Viett, Gabriele Rollnik, Juliane Plambeck) med tilhørighet i RAF og Bewegung 2. Juni brøt seg ut fra kvinnefengselet i Lehrter Straße i Vest-Berlin.
27. mai 1978: Till Meyer ble befridd fra fengsel av to kvinnelige medlemmer av Bewegung 2. Juni. Forsøket på å befri Andreas Vogel mislyktes.
August 1981: Inge Viett skøt under en rutinekontroll i Paris en fransk trafikkpolitibetjent og skadet ham så sterkt at han ble bundet til rullestol for livet.