Bevere
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Bevere | |
|---|---|
 Bever ved matfatet |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Castor, Castoridae |
| Norsk(e) navn: | bevere, bjór |
| Hører til: | gnagere, pattedyr, virveldyr |
| Utbredelse: | Nord-Amerika og det nordlige Eurasia |
| Habitat: | våtområder, temperert klima |
| Underarter: |
|
- «Bever» har flere betydninger.
Beverne er de største gnagerne som finnes på den nordlige halvkule, der de utgjør en svært liten familie, som kun består av de to artene eurasisk bever (Castor fiber) og nordamerikansk bever (Castor canadensis).
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Bevere er semiakvatiske pattedyr som trives i et temperert klima, der de er kjent som «naturens iherdige tømmerhoggere og dambyggere». De er ypperlige svømmere og tilbringer omtrent like mye tid i vann som på land. De er relativt store og veier normalt omkring 13-32 kg, selv om det har blitt registrert eksemplarer på opp mot 40 kg (hunnen er normalt størst). Den eurasiske beveren varierer mindre i størrelse enn den nordamerikanske, gjennom at den sjelden veier mindre enn 17 kg. I Skandinavia blir den vanligvis ca. 18-20 kg tung. Bevere kan være neddykket i 4-5 minutter og svømme mer enn 750 meter før den trenger påfyll av luft.
Kroppen er dekket av tykk, vanntett pels som består av lange dekkhår og tett isolerende underull. Øynene er dekket av ei blinkhinne når dyret svømmer neddykket, samtidig som ører og nesebor lukkes av en spesiell muskulatur. Bakbena er kraftige og har svømmehud mellom de tærne. Forbena, derimot, ligner menneskelige hender. De brukes med stor dyktighet og presisjon til å utføre en rekke forskjellige oppgaver. Beveren har også en flat og meget muskuløs hale, som den aktivt bruker til å varsle om fare gjennom å slå med den i vannflaten.
Det hevdes at beveren overgår alle andre pattedyr (unntatt mennesket) når det gjelder evnen til å endre og tilpasse sitt livsmiljø. Mest imponerer kanskje beverens demninger. De kan være flere titalls meter lange. Den største demningen som er registrert fant man i Jeffersonelva i USA. Den var 643 meter lang, over 3 meter høy på midten og 6 meter bred i bunnen. Demningen sørger for at vannstanden i hovedreviret er mest mulig konstant.
Bevere lever i familiegrupper. I forbindelse med dammen konstruerer beveren en bolig på bredden, der inngangen ligger under vann. Beverhytta kan være opptil 7 m i diameter, og huse 2–3 familier, med høyst 8–10 individer.
[rediger] Økologisk betydning
Bevere utgjør en betydelig økologisk ressurs. Den vedlikeholder våtområder og har en positiv virkning på flomvann, gjennom at de regulerer vassdragene og høyner vannspeilet med sine dammer. Slik hindrer de også unødig erosjon og bidrar i stor grad til rensing av vannkvaliteten.
[rediger] Økonomisk betydning
Beverskinn var en attraktiv handelsvare på 1800- og 1900-tallet, noe som ledet til stor fangst av bever i denne perioden. Mot slutten av 1900-åra økte imidlertid motstanden mot slik fangst i de industrilandene, noe som har ført til en betydelig reduksjon av skinn på markedet. Reduksjonen i etterspørsel har imidlertid ført til at beverbestanden har økt, noe som gir svært positive ringvirkninger for miljøet. Man kan derfor slå fast at beveren er en viktig økonomisk ressurs, selv om beverskinn ikke lenger har like stor betydning for økonomien.
Noen steder kan imidlertid beverens virksomhet føre til økonomiske tap for menneskene, fordi dammene kan ødelegge tømmeret gjennom at områder oversvømmes.
[rediger] Litteratur
- Valeur, Peter, «Beveren». s 98-120. I: Norges dyr, bd 3. Cappelen, 1990
- Bevanger, Kjetil, «Beverens gjenerobring av Norge». s 77-91. I: Natur 1995. Tapir forlag, 1995
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Castor – bilder, video eller lyd |
