Bergen Museum
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bergen Museum består av De kulturhistoriske samlingene, De naturhistoriske samlingene og Botanisk hage. Museet var en viktig del av grunnlaget for etableringen av Universitetet i Bergen i 1946, og er nå en integrert del av universitetet. Det er store museale samlinger innen kultur- og naturhistorie samlet ved institusjonen. Flerfaglig forskning og formidling har hele tiden hatt høy prioritet. Som landsdelsmuseum på Vestlandet skal Bergen Museum fungere som et regionalt kompetanse- og formidlingssenter for andre museer, skoleverket, politiske miljø, næringsliv og publikum.
Innhold |
[rediger] De kulturhistoriske samlingene
Hadde før navnet "Historisk Museum" og har utstillinger innen antropologi. arkeologi, kunsthistorie og kulturhistorie. Bygningen er opp ført av arkitekt Egill Reimers etter en reguleringskonkurranse i 1918 den sto ferdig i 1927. Bygningen er typisk for monumentalarkitekturen i Bergen rundt første verdenskrig.
[rediger] De naturhistoriske samlingene
Har samlinger innen geologi, zoologi og osteologi. Bygningen var ferdig i 1865 og museet åpnet for publikum to år senere. Den er tegnet av Johan Henrik Nebelong fra København. En del av samlingene er et museumsmuseum da en del av gjenstandene og montrene er beholdt fra den gang museet var nytt.
[rediger] Arboretet og Botanisk hage
Arboretet og Botanisk hage er en del av Bergen Museum og består av Det norske arboretet og Botanisk hage. Samlingene inneholder brede samlinger av planter fra Norge, Europa og fjernere himmelstrøk. Her finnes en stor samling av rododendron. Hagen ble anlagt i årene 1897-99 etter en plan av botanikeren Jørgen Brunchorst som senere ble direktør for museet. Plantehuset ble oppført i 1900-1901. I årene 1926-30 ble hagen omformet etter professor Rolf Nordhagen og bygartner Rosenkilde.
[rediger] Historie
Bergens Museum ble grunnlagt i 1825 med stortingspresident Wilhelm Koren Christie (1778-1849) som en av grunnleggerne. Christie troner i dag på sin støtte på Muséplass, skuende ned mot sentrum av byen. I kraft av sin posisjon og entusiasme var Christie viktig for å skape giverglede og godvilje for det nye museet. De store museumsbygningene slik de står i dag, reiste seg i løpet av 1860-årene.
Allerede på denne tiden antydet noen at museet skulle arbeide for "... opprettelsen av en vitenskapelig høyskole for Vestlandet i Bergen". Universitetstanken var sådd.
I 1907 kom «den Sundtske Lærestol i Zoologi» til. For første gang kunne Bergens Museum tilby undervisning på universitetsnivå. I 1914 får de fem faglige lederne professortitler: dr. August Brinkmann på Zoologisk avdeling, dr. Bjørn Helland Hanssen på Biologisk stasjon, Jens Holmboe på Botanisk avdeling, dr. Carl Fredrik Kolderup på Mineralogisk-geologisk avdeling og dr. Haakon Shetelig på Historisk-antikvarisk avdeling. De nye avdelingene viser hvilke som var de sentrale fagområdene i bergensmiljøet.
Ved inngangen til 1940-årene hadde det utviklet seg solide forskningsmiljø ved og i tilknytning til Bergens Museum. I tillegg til forskningen drev museet nå høyere undervisning innenfor ulike fagområder, riktignok med eksamensavvikling i Oslo.
Det var naturlig at særlig fagområder knyttet til været og havet fikk godt fotfeste i det akademiske miljøet i byen. Jordskjelvstasjonen i Bergen og Værvarslinga på Vestlandet var blitt kjent blant de fleste nordmenn. Havforskning, oseanografi, biologi, geologi og meteorologi var fagområder som hadde tyngde i Bergen.
Det nye Universitetet i Bergen ble i 1946 etablert med utgangspunkt i Det matematisk-naturvitenskapelige, Det historisk-filosofiske og Det medisinske fakultet. Universitetet i Bergen ble et nytt, moderne alternativ til en mer tradisjonell universitetsmodell konsentrert om de lange embetsstudiene.
