Bakgrunnsstråling
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bakgrunnsstråling er kjerne-stråling fra verdensrommet, elektromagnetisk stråling fra Solen og stråling fra radioaktive grunnstoffer på Jorden man blir konstant utsatt for. De naturlige typene av kjernestråling er alfa-, beta- og gammastråling. I områder med uranholdig alunskifer eller granitt i bergrunnen, kan radongass sive inn i bygninger nedenfra. På denne måten får man ekstra kjernestråling fra luften. Dette gjelder spesielt kjellere med dårlig lufting. Byggematerialene i murhus kan også sende ut radioaktiv stråling. For å redusere mengden radongass kan man støpe en grunnmur med tett såle ned mot bakken. På denne måten kan ikke gassen sive direkte inn i kjelleren. I områder med høy naturlig stråling bør naturlige oppholdsrom som soverom og stue plasseres over bakkenivå. Bakgrunnsstråling kan også forekomme ved store ulykker, som i Tsjernobylulykken i 1986.