Tsjernobylulykken
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tsjernobylulykken i 1986 er den hittil mest alvorlige atomkraftverkulykken i verden. Natt til 26. april 1986 eksploderte én av de fire reaktorene i atomkraftverket i Tsjernobyl, ti mil nord for Kiev i Ukraina. Eksplosjonen var så voldsom at det 500 tonn tunge taket på reaktoren ble blåst av og 31 mennesker ble drept.
Enorme mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren og spredte seg over store områder. Mengden var 100 ganger større enn utslippet i forbindelse med atombombene i Hiroshima og Nagasaki i 1945 under den andre verdenskrig.
Grunnen til eksplosjonen var at kjernereaksjonen i reaktoren holdt på å dø ut. Alle kontrollstavene ble derfor dradd ut for å få reaksjonen i gang, noe som førte til en ukontrollert atomreaksjon (kjernefysisk nedsmelting). Etter lang tid er fortsatt mange millioner mennesker avhengige av hjelp fra staten på grunn av denne ulykken, og antallet medfødte misdannelser har blitt mangedoblet i området.
I de første dagene etter ulykken jobbet ca. 1000 mennesker intenst med å slukke brannen og kapsle inn restene av reaktoren for å unngå nye eksplosjoner og utslipp av radioaktivt materiale. En del av disse arbeiderne fikk betydelige stråledoser, og 28 personer døde som følge av akutte stråleskader, mens 3 døde av brann- eller andre skader. Ca. 135 000 mennesker ble evakuert fra nærområdene rundt kraftverket i løpet av den første uka etter eksplosjonen. Ca. 4 millioner mennesker i Hviterussland og Ukraina lever i dag i områder med betydelig nedfall etter ulykken.
I alt 500 000 militære og sivile arbeidet som «likvidatorer» for å begrense skadeomfanget, blant annet ved svært omfattende rensing av området og innkapsling av den ødelagte reaktorbygningen.
Ifølge ukrainske helsemyndigheter er ca 15.000 av disse «likvidatorene» i dag døde. Det er også en høy selvmordsrate blant dem og 92,7 % er syke. [1]
En rapport fra 2005 laget av The Chernobyl Forum, ledet av det Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og Verdens Helseorganisasjon (WHO), fant kun 56 dødsfall som følge av radioaktivt avfall (47 likvidatorer, og ni barn med skjoldkjertelkreft), 4000 potensielle dødsfall som følge av kreft blant de 600 000 som ble utsatt for høyest dose, og 5000 blant de 6 millionene som bodde i nærheten. [2] Ifølge denne rapporten kan det hevdes at omfanget av ulykken ble kraftig overdrevet i vestlige medier, og radioaktiviteten i Tsjernobyl-området er i dag på et nivå som ikke vil være farlig for mennesker å bo og leve. [3]
[rediger] Norge
Selv om Norge ligger langt fra Tsjernobyl, fikk ulykken relativt store konsekvenser for Norge. Norge var det landet utenom det gamle Sovjetunionen som mottok mest radioaktivt nedfall etter ulykken. Vinden sto mot Norge, og en hadde mye nedbør i den aktuelle perioden slik at de radioaktive partiklene i luften festet seg til regndråpene og falt ned på bakken. Nedfallet over Norge ble størst i de områdene som hadde nedbør i dagene etter ulykken. Særlig hardt rammet ble fjellområdene i Midt-Norge. Regnvannet med de radioaktive isotopene ble tatt opp av gress og planter, og kom dermed inn i næringskjeden. Sauer og reinsdyr som beitet i de berørte områdene, fikk isotopene inn i kroppen. Cs-137, som har halveringstid på 30 år, finnes fortsatt i næringskjeden.
Sovjetiske myndigheter meldte ikke om ulykken før man i Sverige kunne registrere forhøyede stråleverdier i nærheten av et av sine atomkrafverk.
[rediger] Referanser
- ^ Erwähnt im Greenpeace-Bericht „Tschernobyl: Sanierung des Sarkophags - Wettlauf mit der Zeit.“ (s. o.); dortige Quellenangabe: Nucleonics Week, May 2, 2002
- ^ http://www.iaea.org/NewsCenter/Focus/Chernobyl/index.shtml
- ^ The Chernobyl Forum: 2003-2005. Legacy: Health, Environmental, and Socio-Economic Impacts and Recommendations to the Governments of Belarus, the Russian Federation and UkrainePDF.] IAEA. 2nd revised version. pg. 6
