Bøkker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En bøkker eller tønnemaker er en håndverker som lager og reparerer tønner og andre runde eller ovale kjørler av breie trestaver som holdes sammen av utvendige band av tre eller metall. Teknikken eller håndverket kalles bøkring. Det likner på lagging som er en egen teknikk for å lage kar og bøtter av staver.
Innhold |
[rediger] Ordbakgrunn
Den norske betegnelsen bøkker ble tidligere skrevet bødker som på dansk. Ordet stammer fra det middelnedertyske bödeker, et ord dannet av bodik som betyr «kar». Yrkesbetegenlsen har gitt opphav til slektsnavn som Bødtker i Norge, Bødker, Bødtcher, Bøttger i Danmark og Böttcher i Tyskland.
Bøkker kan også kalles tønnemaker eller tønnebinder. Bøkker kalles böttcher på tysk, cooper på engelsk og tunnbindare på svensk.
[rediger] Historie i Norge
Fra middelalderen av var det vanlig å oppbevare mat og drikke i tønner av ulike slag, noe som gjorde at bøkkere var en veldig stor yrkesgruppe i flere hundre år. Spesielt må det nevnes at sildetønner var et viktig produkt for mange bøkkerverksteder. Store mengder sild skulle hvert år saltes i tønner, det meste for eksport. Bøkkerfaget hadde derfor mange utøvere i enkelte byer på Vestlandet, som Haugesund, Bergen, Ålesund og Kristiansund. Tønner ble også brukt emballasje for industriprodukter, f.eks. silisiumkarbid. I Flekkefjord ble den siste tønnefabrikken lagt ned i 1960-årene. Da hadde plasten overtatt all produksjon av tønner til nedlegging av sild.
Bøkkerne arbeidet med råmaterialer av tre, dels eik for finere og varige produkter, dels furu for tønner til engangsbruk. Produksjon av tønnestav for salg til bøkkerverkstedene var viktig i mange skogsbygder på Vestlandet og på Sørlandet. Tønnebåndene eller gjordene ble opprinnelig laget av vidjekvist, men ble seinere av laget av jern.
Faget var utbredt i Norge fram til 1930, men nye metoder for emballering gjorde at behovet for utøvere sank raskt.
På 1960-tallet ble de fleste fabrikkene i Norge nedlagt, og faget ble tatt ut av lærlingeordningen. Vinmonopolet tok initiativ til å få faget innført igjen i 1994. Det er få bøkkere igjen i landet, men det er stadig et visst marked for faget. Eikefat er en nødvendig del av norsk akevittproduksjon, og bl.a. Vinmonopolet har behov for vedlikehold og restaurering av sine fat og såkalte liggere. Gode eikematerialer til staver blir stadig vanskeligere å få tak i, og vedlikehold av gamle fat dessto viktigere.
Både i Feda i Kvinesdal, i Fusa og i Samnanger i Hordaland finnes bøkkerverksted som lager tønner på gamlemåten.
Av bevarte bøkkerverksteder i Norge må fremheves Nordmøre Museums verksted i Voldbrygga ved Vågen i Kristiansund. Dette verkstedet er bevart i sin helhet, med verktøy og maskiner.
[rediger] Teknikk og verktøy
En bøkker må kunne ta ut egnede materialer, bearbeide materialene til tønnestav og forme dem i en stavkrakk. Stavene tilpasses, og deretter tettes, for eksempel med siv, mellom stavene der det trengs. Tønnestavene trekkes sammen i toppen etter å ha blitt varmet opp for å bli føyelige. Tønnebånd slås så på plass med mokker og sleggert. Topp- og bunnbånd settes først endelig på etter at lokket er kommet på plass i egen fals.
 Tønnestavene samles før de bøyes |
 Sørafrikansk bøkker i arbeid. Her sliper han innsida på en nesten ferdig tønne |
 Bøkker i arbeid. I høyre hånd holder han en mukkert. |
[rediger] Utdanning
I Norge i dag er utdannelsen til dette yrket innen utdanningsprogrammet Design og håndverk, bygg og anleggs teknink eller Teknikk og industriell produksjon. Du må gå to år på skole og to år i lære ute i bedrift. Første skoleåret er Vg1 Design og håndverk, bygg og anleggs teknikk eller Teknikk og industriell produksjon, og andre skoleåret er Vg2 Design og trearbeid. Utdanningen avsluttes med en svenneprøve.
[rediger] Se også
[rediger] Litteratur
- Sverre Johan Svendsen: Bøkkerhandverket i Kristiansund 1865 - 1940. Utgitt av Nordmøre Museum.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Category:Coopers – bilder, video eller lyd |
