Vidje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vidje er egentlig et tre eller busk tilhørende slekten salix (viere) av pilfamilien. Selje og osp hører til her. På norsk har vidje først og fremst referert til enhver seig eller sterk kvist eller spire – ofte av bjerk – som tradisjonelt er brukt til å flette bånd, til surringer og til å feste ting med.

Vidjene hadde er svært bredt bruksområde og med vidjer kunne man tidligere klare seg uten kostbart (eller ikke-eksisterende) tauverk. Vidjer var å regne for et universalhjelpemiddel. Vidjekvistene var gratis og fantes overalt. Med en vidjebinding festet f.eks birkebeinerne skiene sine til føttene og med et vidjebelte kunne buksene holdes på plass om livet.

Vidjer ble brukt til å sette sammen et rammeverk som så ble dekket av skinn slik at man fikk en vidjebåt. Vidjekeiper var vanlig på robåter. Fangsten fra en fisketur kunne bæres hjem på en vidjehank. For videre foredling kunne fisken legges i tønner som ble holdt sammen med vidjebånd, en forløper for tønnebånd av metall. Vidjebånd ble også laget i flere meters lengder slik at man kunne binde sammen ting, fortøye båter eller tjore dyr. Vidjevånd ble brukt til å sikre låsepinnen, bolten eller kroken på inngangsdører.

Vidjer ble bruk til å lage grimer til dyrene for å tjore dem fast i fjøs og stall. For å hindre at kuer sparket under melking eller hester sparket når de skulle skos, kunne bena sikres ved hjelp av tre-fire vidjespenninger satt sammen til en effektiv fotlenke. For å være trygg på at hesten ikke stakk for lang avsted når den fikk en liten fristund uten skjeker og vogn i høyonna, fikk den en klamp om foten, festet med en vidjespenning. Fra utslåtter i bratt terreng kunne høyet pakkes i vidjemeiser og så rulles ned til nærmeste utløe eller helt til gårds. Vidjemeiser og vidjeflettinger er av utseende like våre dagers laste- eller bagasjenett.

Vidjekurver kunne brukes til innhøsting, transport og lagring av markens grøde, f. eks frukt, korn, bær og nøtter.

Vidjer var allemannseie og et universalhjelpemiddel med en sentral plass i norsk hverdag. I dag finnes de stort sett bare i eventyrbøker og lommebøker. Siden Askeladden brukte en vidjespenning underveis i sine bestrebelser på å målbinde prinsessen, er denne prosaiske og nyttige lille kvisten avbildet på forsiden av dagens norske 50-kroneseddel sammen med Peter Christen Asbjørnsen.