Lagging
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lagging er en teknikk som brukes til å lage bøtter, baljer, stamper og kar av breie trestaver. Håndverket er i slekt med bøkring, det vil si å lage tønner, men atskiller seg fra denne på noen måter. En håndverker som utfører lagging, kalles en lagger, mens en tønnemaker kalles bøkker.
[rediger] Historie i Norge
Laggeteknikken var en del av det gamle bondesamfunnet. Teknikken ble særlig brukt til å lage tette beholdere som skulle brukes til flytende væsker av ulike slag, slik som kar til melkestellet: melkebøtter, melkeringer, ostekopper og smørbutter.
Et lagget kar settes sammen av staver av tre som høvles til en etter en. Det ferdige karet skal trutne og bli tett. Staver av kvalitet skal derfor taes radiært av trestokken. Da utvider staven seg i bredden når den trutner, og sprekkene mellom stavene blir tette. I staven skjæres ut et spor til bunn og eventuelt lokk i beholderen. Stavene settes en etter en rundt bunnen. De kan forbindes med trenagler, og de holdes alltid sammen av treband som sveipes rundt beholderen.
Laggeren kunne gjerne være en husmann som drev med håndverk mellom onnene i jordbruket.
Laggeteknikken går tilbake til eldre jernalder, i følge folkelivsgranskeren Hilmar Stigum.
Mens laggeren var en bygdehåndverker var bøkkeren gjerne en byhåndverker.
[rediger] Se også
[rediger] Litteratur
- Hilmar Stigum: Vår gamle bondekultur. bind I. s. 332 -336
