Amatørradio
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amatørradio er en fritidsinteresse som utføres av radioamatører, personer som har interesse for radioteknikk og kommunikasjon og gjennom disse interessene har kvalifisert seg for å få radioamatørsenderlisens. Disse utøverne er entusiaster som enten har kjøpt eller bygget sitt eget utstyr, og som har fått tildelt egne frekvens-segmenter over hele radiospekteret. I sjeldne tilfeller, f.eks. i land med spesielt totalitært styresett kan amatørradioaktivitet være begrenset eller forbudt. Ellers utøves hobbyen på svært nær samme måte over hele verden. Ved enkelte store ulykker og katastrofer har radioamatører vært den eneste kontakten store befolkninger har hatt med omverdenen.
Innhold |
[rediger] Historie
Amatørradioens historie er nært bundet til de historiske eksperimentene i radioens barndom på slutten av 1800-tallet. Den første radioamatørklubb var The Junior Wireless Club, Limited i New York City som ble stiftet den 22. januar 1909. De forente staters radiolov av 1912 begrenset private radiosendere til å bruke frekvenser høyere enn 1500 kHz og åpnet for juridisk formalisering av amatørradio i landet. Omtrent samtidig ble internasjonale kallesignalserier formalisert ved den internasjonale radiotelegrafiske konvensjon i London samme år. Den første radioamatørkontakt over Atlanterhavet ble foretatt den 27. november 1923.
Radioamatører benytter alle typer radio. Mange radioformer som først var utforsket av radioamatører fikk senere en viktig kommersiell betydning, deriblant FM, enkelt sidebånd AM, digital pakkeradio og satellittrepeatere.
Radioamatørene har bestått en prøve for å kunne eksperimentere med alle typer radiosendere, for eksempel på områdene telegrafi, telefoni, fjernsyn, satellitt, fjernskrivning og annen elektronisk kommunikasjon, såvel de forgagne som de eksperimentelle innen de spesielle radioamatørfrekvensbåndene. De som har bestått mer omfattende eksamener, som skipsradiotelegrafister og noen militære radiooperatører kan få radioamatørsenderlisens etter søknad.
[rediger] Lisensiering og radiokallesignaler
Radioamatører identifiserer sine sendinger med kallesignaler som er tatt fra landets ordinære kallesignalserie fastsatt av FN. Kallesignalene tildeles en radioamatør når han gis senderlisens, vanligvis etter prøve. Amatørradiokallesignalene er oppbygget på samme måte som andre spesialradiostasjoner, et prefiks etterfulgt av et siffer (0-9) og deretter 1-3 bokstaver, f.eks. NA1A, GB2ZZ og UA9ABC.
Utenlandske radioamatører kan operere amatørradio i et annet land enten ved å søke om å få et midlertidig kallesignal etter å ha fremlagt dokumenter fra hjemlandet, eller ved å benytte sitt eget hjemlands kallesignal med vertslandets prefiks eller suffiks i henhold til internasjonale traktater.
Mange land har forskjellige prefikser for forskjellige deler av sine land og territorier. Det benyttes også forskjellige suffikser etter kallesignalene, bl.a. for å angi om stasjonen er mobil (/M), maritim mobil (/MM), luftmobil (/AM), stasjon ved et fyr (/LH) eller portabel (/P). Andre suffikser kan være bokstavkombinasjoner som benyttes etter kallesignalet som en tilleggsopplysning om hvor stasjonen befinner seg. Ved konkurranser kan fylkesbokstaver også benyttes som suffiks (A = Oslo, B = Østfold, C = Akershus osv.).
[rediger] Bruk av norske amatørradioprefikser
Norske amatørprefikser som har vært brukt er 3Y, JW, JX, LA, LB, LC, LD, LE, LF, LG , LI , LJ , LM og LN. I Norge er det nå kun en lisensklasse og alle nye lisenser har prefikset LA. Ca.200 har likevel fått beholde sitt tidligere LB-prefiks, men ingen nye får tildelt dette.
- 3Y: Stasjoner i Antarktis (Dronning Maud Land, Bouvetøya og Peter 1.s øy)
- JW: Stasjoner på Svalbard med Bjørnøya og Hopen
- JX: Stasjoner på Jan Mayen
- LA (LB–LJ): Stasjoner som opererer fra fastlands-Norge eller annet norsk territorium (skip eller fly)
- LA0: Utenlandske statsborgere
- LB: Tidligere tildelt B-lisenser. Etter omlegging til kun en lisensgruppe har mange valgt å beholde sitt gamle kallesignal
- LC: Tidligere tildelt tekniske lisenser
- LD: Intelligente repeaterstasjoner (noder) i VHF- og UHF-båndet
- LE: Norsk Radio Relæ Ligas sambandsgrupper
- LF: Amatørradiostasjoner ved elektrofirma
- LG: Kun tildelt den norsk-svenske stasjonen i Morokulien
- LI: Første gang benyttet av Thor Heyerdahl og hans mannskap på Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947, senere også for andre maritime ekspedisjoner, under Vinter-OL 1994 og for LA-stasjoner i perioden 17. mai–7. juni 2005.
- LJ: Utdanningsinstitusjoner (grunnskoler, videregående skoler og høyskoler) frem til 1992, og for LB-stasjoner i perioden 17. mai–7. juni 2005
- LM: Ved spesielle konkurranser
- LN: Ved spesielle konkurranser
[rediger] Forskjellige former
Amatørradio har også vært utbredt blant fysisk funksjonshemmede for å komme i kontakt med andre mennesker. Grupper av radioamatører hjelper funksjonshemmede med radiostasjon, antenner og praktisk hjelp for å komme igang. I Norge er det et eget fond for slike utgifter.
Radiosport er utbredt blant mange radioamatører. Det går ut på at en radiostasjon konkurrerer sammen med andre om å komme i kontakt med så mange radiostasjoner som mulig fra så mange land som råd i løpet av en fastsatt periode. På amatørradiospråket kalles dette for en test (etter engelsk contest). En variant av dette er DX-jakt som går ut på å samle så mange «radioland» som mulig. En nasjonalstat kan nemlig være delt opp i flere «radioland».
Radiopeileorientering er en sport som kombinerer orientering med amatørradio. Postene er små radiosendere som sender på frekvenser i radioamatørbåndene. Hjelpemidler til å finne disse er radiopeilemottaker, kart og kompass.
[rediger] Amatørradio i Norge
Den første første lisensierte norske radioamatør var telegrafbestyrer Johs. Diesen som den 26. mars 1925 fikk en midlertidig lisens. Diesen sendte fra Moen i Målselv og var tildelt kallesignalet LA1A. Dette kallesignalet har senere vært reservert for kongefamilien. Telegrafstyrets vilkår for utstedelse av radiosendetillatelser, som kom i mars 1926, ga grunnlag for ordinære utstedelser av norske sendetillatelser. De norske radioamatørene var også med på å legge grunnlag for kringkastningen i Norge.
Norsk Radio Relæ Liga (NRRL) er radioamatørenes viktigste organisasjon og ble stiftet i 1928 som en sammenslutning av en rekke lokale radioklubber som hadde dukket opp etter 1920. Inititativtaker var ingeniør Gunnar Hammerik (LA1D).
I Norge har det tidligere vært utstedt lisenser i tre forskjellige klasser (A, B og C). I dag er de slått sammen til en klasse. Radioamatørene har også egne kallesignal-serier som kan benyttes ved behov for nødsamband. Høyeste tillatte sendeeffekt for norske radioamatører på mellombølge- og kortbølgebåndene er 1000 watt, dog på enkelte frekvensbånd er effekten begrenset til 10 eller 100 Watt.
Amatørradio omfatter også redningssamband. I Norge har radioamatørgruppene egne sambandsgrupper som står til tjeneste for blant annet Politiet og hjelpekorps.
[rediger] Juridisk grunnlag og organisasjon
NRRL er i dag organisert i det internasjonale amatørradioforbundet, IARU. Det finnes 5400 lisensierte radioamatører i Norge.
I Norge er det i dag Post- og teletilsynet som utsteder tillatelse til å opprette og drive radioamatørstasjoner på de vilkår som er gitt i forskrift av 28. juni 2004 om radioamatørlisens. Dette innebærer at kandidaten må ha avlagt og bestått en prøve som omfatter radioteknikk og radioekspedisjon.
Radioamatøren identifiserer sin sending med et kallesignal, og kan bekrefte radiokontakt med et QSL-kort som inneholder de nødvendige data om kontakten. Kortet kan brukes som grunnlag for søknad om diplomer og premier.
[rediger] Berømte radioamatører
- Polsk prest, martyr (2. verdenskrig) og helgen Maximilian Kolbe (1894–1941), SP3RN
- Kong Hussein av Jordan (1935–1999), JY1
- Kong Juan Carlos av Spania, EA0JC
- Kong Rama IX av Thailand, HS1A
- Fyrst Albert II av Monaco, 3A0AG
- Kong Hassan II av Marokko (1929–1999), CN8MH
- Senator Barry Goldwater (1909-1998), K7UGA, republikansk presidentkandidat i 1964
- Italiensk senator og fhv. president Francesco Cossiga, I0FCG
- Fransk-amerikanske skuespiller Marlon Brando (1924–2004), FO5CJ
- Tidligere indisk statsminister Rajiv Gandhi (1944–1991), VU2RG
- Tidligere argentinsk president Carlos Saul Menem, LU1SM
- Tidligere chilensk president og general Augusto Pinochet, CE3GP (til 1999)
- Pop-sanger Cliff Richard (Harry Webb), W2JOF
- Romturist Dennis Tito, KG6FZX
- Gitarist i Eagles, Joe Walsh, WA6ACU
