Alexander I av Hellas
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alexander I av Hellas (gresk: Αλέξανδρος, Βασιλεύς των Ελλήνων født 1. august 1893 i Tatoi nær Aten, død 25. oktober 1920 i Aten) var konge av Hellas 1917-20. Han var nest eldste sønn av Konstantin I og Sofia av Preussen.
Innhold |
[rediger] Konge
Han ble konge i 1917 etter at hans far ble nødt til å abdisere 12. juli etter ønske fra de allierte. Faren, tvangs sammen med sin eldste sønn Prins Georg, til å leve i eksil. Alexander fikk liten innflytelse som konge med den dominerende statsministeren Eleftherios Venizelos.
[rediger] Ekteskap
Han gifte seg i hemmelighet 4. november 1919 med sin barndomsvenn Aspasia Monos (født 4. september 1896 død 7. februar 1972). Hun var datter til en adjutant hos Konstantin I. Deres ekteskap vakte stor skandale blant folket og statsministeren ble rasende da han hadde forventet at den unge kongen skulle gifte seg med prinsesse Mary, datter til kong Georg V av Storbritannia og hans dronning Mary. Det unge nygifte paret ble nødt å flykte temporært til Paris, til krisen var over og ekteskapet gyldig.
[rediger] Død
Den 25. oktober 1920 døde han av blodforgiftning som følge av et apebitt. Det gikk også rykter om at han kanskje hadde blitt myrdet. Han ble etterfulgt av sin far, Konstantin I, som fikk lov til å returnere til landet etter sin sønns død. Etter Alexanders død så Kong Konstantin til at Hellas engasjerte seg i krigen mellom Hellas og Tyrkia 1919-22 hvilket ledde til at Hellas mistet en kvart million sivile og militære. Winston Churchill skrev senere «det var et apebitt som var årsaken til at 250 000 mennesker døde»
[rediger] Barn
Alexander hadde kun et barn, som ble født etter hans død; Alexandra, (født 25. mars 1921 død 30. januar 1993 som ble gift med kong Peter II av Jugoslavia.
| Forgjenger: Konstantin I |
Konge av Hellas |
Etterfølger: Konstantin I |
