Web Analytics Made Easy - Statcounter

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Computer - Wikipedia

Computer

Van Wikipedia

Dit artikel is gesjreve in 't Nuts. 't Weurt gewaardeerd óm in dit artikel 't Nuts aan te hauwe of aan te gaeve welk anger dialek gebroek is.


'ne Computer is 'n apparaat woemit gegaeves volges formeil procedures (algoritmes) kinne weure verwèrkt. Meistal weurt mit 't woerd computer 'n digitaal apparaat bedoeld, maar d'r besjtunt ouch analoge computers.

Oonderdele van 'ne computer.

'ne Computer (kiek de tekening hienaeve) besjèèt oet de volgende oonderdele:

  • 1. 't Sjaerm
  • 2. 't Moderbord
  • 3. De processor
  • 4. 't Geheuge
  • 5. Oetbreiingskaarte
  • 6. De voeding
  • 7. CD/DVD-sjpeuler/branner
  • 8. Hel sjief
  • 9. De moes
  • 10. 't Toetsebord

Oersjpronkelik woerd 't Ingelsje woerd computer gebroek veur emes dae mujlike bereikeninge oetveurde, mit of zonger mechanische hulpmiddele - vergeliek ouch de Duutsje term vuur computer: "Rechner" (raekeneer) en de Zuud-Afrikaanse term veur computer: "rekenaar" - meh later woerd de term ouch gebroek om apparate te beneume. Moderne computers weure vuur väöl mië gebroek dan allein wiskundige toepassinge. Ouch väöl administratieve en financieile take weure aan de computer opgedrage, evels informatievuurziening (internet) en amusement. Ouch weurd de computer gebroek om processe aan te sjture, beveurbild de assemblage van auto's doer robots.

De opboew van de computer kint as volgt weure vuurgesjtild:

  1. De elektronica weoroet de computer besjtit weurd meistal hardware genump.
  2. Dees hardware weurd bie 't opsjtarte aangesjtuurd doer firmware (bie PC's bekind as BIOS), basale software, die nuudig is om 't besjturingssysteim te laje.
  3. De kern van 't besjturingssysteim behiert 't wèrkgeheuge, 't verdeile van de processortied, 't behiere van 't interne gegaevestransport, 't oetveure van programma's en 't verzurge van ein of mië invoor- en oetvoormechanismes.
  4. Applicatiesoftware is de programmatuur die weurd gebroek om specifieke funkties oet te veure woeveur de computer is aangesjaf.

Informatica is de weitesjap die tiggeliek mit de ontwikkeling van de computer is ontsjtange.

Inkele besjturingssysteime:

Anger tale


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -