Thallium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Basisdata
Thallium

Thalliums plass i periodesystemet
Navn	Thallium
Symbol	Tl
Atomnummer	81
Utseende	sølvhvit
Plass i periodesystemet
Gruppe	13
Periode	6
Blokk	p
Kjemisk serie	metall
Atomegenskaper
Atomvekt	204,3833 u
Empirisk atomradius	190 pm
Kalkulert atomradius	156 pm
Kovalent atomradius	148 pm
van der Waal-radius	196 pm
Elektronkonfigurasjon	[Xe] 4f¹⁴ 5d¹⁰ 6s² 6p¹
Elektroner per energinivå	2, 8, 18, 32, 18, 3
Oksidasjonstilstander	1, 3
Krystallstruktur	heksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstand	fast stoff
Smeltepunkt	304 °C
Kokepunkt	1 473 °C
Molart volum	17,22 · 10^-6 m³/mol
Tetthet	11 850 kg/m³
Hardhet	1,2 (Mohs skala)
Kritisk temperatur
Kritisk trykk
Kritisk tetthet
Fordampningsvarme	164,1 kJ/mol
Smeltevarme	4,142 kJ/mol
Damptrykk	5,33 Pa ved 577 K
Lydfart	818 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen	1,62
Spesifikk varmekapasitet	129 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne	6,17 · 10⁶ S/m
Termisk ledningsevne	46,1 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale	589,4 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale	1 971 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale	2 878 kJ/mol
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Thallium er grunnstoff med kjemisk symbol Tl og atomnummer 81. Atommassen (u) er 204,4.

[rediger] Historie

Thallium ble oppdaget i 1861 av den engelske kjemikeren Sir William Crookes. Han arbeidet med spektroskopiske undersøkelser av tellur i rester fra svovelsyre-produksjon da han oppdaget de lysegrønne spektrallinjene fra thallium. I 1862 isolerte både Crookes og Claude-Auguste Lamy metallet uavhengig av hverandre.

Navnet kommer fra Gresk θαλλός, thallos, som betyr «grønn kvist», etter fargen på spektrallinjene.

Thallium-atomets elektronskall

[rediger] Egenskaper

Thallium er et mykt og formbart metall som kan skjæres i med kniv. Det har en metallisk glans, men når det kommer i kontakt med luft dannes det raskt et blågrått overflatesjikt som gir et utseende som kan minne om bly. Et tykt sjikt med thalliumoksid bygger seg opp hvis det lagres i luft (det bevarer glansen hvis det oppbevares i olje). Ved kontakt med vann dannes thalliumhydroksid. Thallium brenner med en grønnlig flamme.

Thallium er meget giftig og kan føre til blant annet hårtap og bevisstløshet. Det har likhetstrekk med grunnstoffet kalium, og tar kaliums plass i celleprosesser. Thallium kan komme inn i kroppen ved hudkontakt, inhalering eller via fordøyelsessytemet^[1].

[rediger] Isotoper

Naturlig forekommende thallium består av 2 stabile isotoper: ²⁰³Tl (29,524%) og ²⁰⁵Tl (70,476%). I tillegg finnes 35 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper hvorav de mest stabile er ²⁰⁴Tl med halveringstid 3,78 år, ²⁰²Tl med halveringstid 12,23 døgn, ²⁰¹Tl med halveringstid 72,912 timer og ²⁰⁰Tl med halveringstid 26,1 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.^[2]

CAS-nummer: 7440-28-0

[rediger] Forekomst

Thallium oppbevart i argon-gass

Thallium forekommer ikke i ren form naturlig, og finnes bare i noen få mineraler som crookesitt (Sverige og Russland), loranditt (USA), huntchinsonitt og svovelkis. Thallium er et forholdsvis vanlig grunnstoff med anslått andel i jordskorpen på 0,7 ppm^[1]. Thallium finnes oftest i kaliumholdig leire og i granitt, men den viktigste kommersielle kilden er som biprodukt av kobber- , bly- og sink-produksjon. Det produseres årlig omkring 10 tonn thallium på verdensbasis^[1].

[rediger] Anvendelse

Rent thallium har ingen praktiske bruksområder, men krystaller av thalliumoksid brukes i optisk glass på grunn av den høye lysbrytningsindeksen.

Thalliumsulfat er et lukt- og smaksløst stoff som tidligere ble brukt i rottegift. Siden 1975 er det blitt forbudt i mange land grunnet helsefare. Thalliumsulfat endrer elektrisk motstand når det utsettes for infrarødt lys, og det brukes derfor i fotoceller.