Palladium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Basisdata
Palladium

Palladiums plass i periodesystemet
Navn	Palladium
Symbol	Pd
Atomnummer	46
Utseende	metallisk sølvhvitt
Plass i periodesystemet
Gruppe	10
Periode	5
Blokk	d
Kjemisk serie	transisjonsmetall
Atomegenskaper
Atomvekt	106,42 u
Empirisk atomradius	140 pm
Kalkulert atomradius	169 pm
Kovalent atomradius	131 pm
van der Waal-radius	163 pm
Elektronkonfigurasjon	[Kr] 4d¹⁰ 5s⁰
Elektroner per energinivå	2, 8, 18, 18, 0
Oksidasjonstilstander	2, 4
Krystallstruktur	kubisk flatesentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstand	fast stoff
Smeltepunkt	1 554,9 °C
Kokepunkt	3 125 °C
Molart volum	8,56 · 10^-6 m³/mol
Tetthet	12 023 kg/m³
Hardhet	4,75 (Mohs skala)
Kritisk temperatur
Kritisk trykk
Kritisk tetthet
Fordampningsvarme	357 kJ/mol
Smeltevarme	17,6 kJ/mol
Damptrykk	1,33 Pa ved 2 239 K
Lydfart	3 070 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen	2,20
Spesifikk varmekapasitet	244 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne	9,5 · 10⁶ S/m
Termisk ledningsevne	71,8 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale	804,4 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale	1 870 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale	3 177 kJ/mol
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Palladium er et grunnstoff med kjemisk symbol Pd og atomnummer 46. Atommassen (u) er 106,42.

[rediger] Historie

Palladium ble oppdaget av William Hyde Wollaston i 1803 i platinamalm fra Sør-Amerika. Han oppløste malmen i kongevann, nøytraliserte løsningen med natronlut og felte ut platina ved hjelp av salmiakk (ammoniumklorid). Han tilsatt kvikksølvcyanid og fikk palladiumcyanid som ble varmet opp for å isolere palladium i metallisk form.

Palladiumklorid var en gang brukt som tuberkolose-medisin. På grunn av mange bivirkninger ble den erstattet av andre mer effektive medisiner.

I 1804 døpte Wollaston grunnstoffet Palladium etter den nylig oppdagede asteroiden Pallas.

Palladium-atomets elektronskall

[rediger] Egenskaper

Palladium er et mykt sølvhvitt transisjonsmetall som minner om platina. Det oksiderer ikke i luft ved normal romtemperatur, men blir angrepet av svovelsyre, saltsyre og salpetersyre. Hvis oppvarmet til 800 °C dannes et sjikt med palladiumoksid (PdO). Palladium oksiderer svakt i fuktig svovelholdig atmosfære.

Ved romtemperatur er palladium i stand til å absorbere hydrogen i opp til 900 ganger sitt eget volum. Når det har absorbert store mengder hydrogen vil volumet øke litt.^[1]

[rediger] Isotoper

Naturlig forekommende palladium består av seks stabile isotoper: ¹⁰²Pd (1,02%), ¹⁰⁴Pd (11,14%), ¹⁰⁵Pd (22,33%), ¹⁰⁶Pd (27,33%), ¹⁰⁸Pd (26,46%) og ¹¹⁰Pd (11,72%). I tillegg er 21 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er ¹⁰⁷Pd med halveringstid på 6,5 millioner år, ¹⁰³Pd med halveringstid 16,991 døgn og ¹⁰⁰Pd med halveringstid 3,63 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.^[2]

CAS-nummer: 7440-05-3

[rediger] Forekomst

Palladium kan finnes naturlig i metallisk form legert med gull eller andre platina-metaller. Kommersiell utvinning foregår kobber-nikkelmalm i Sør-Afrika, Ontario (Canada) og Russland (Sibir). På grunn av lave konsentrasjoner av palladium i disse mineralene, må store mengder behandles. Palladium utvinnes også av brukt brensel fra kjernefysiske reaktorer, men denne mengden er ubetydelig. Palladium finnes også i de sjeldne mineralene cooperitt (som er funnet i Finnmark) og polaritt.

På verdensbasis ble det i 2007 produsert omkring 232 tonn palladium. Verdens største enkeltstående produsent er MMC Norilsk Nickel som produserer fra Norilsk-Talnakh-forekomstene i Sibir. I 2007 var det største produsentlandet Russland med 95 tonn (41% av verdensproduksjonen), etterfulgt av Sør-Afrika med 93 tonn (40%). Andre palladium-produserende land er USA, Canada og Zimbabwe.^[3]